Klassekamp på gateplan

Av Emilie Gamst

Hockeylegenden Tommy Juul er født og oppvokst i Hockeyveien på Furuset. Han har bodd der siden 1956, da Kløftabakken var en del av Strømsveien, motorveien var skog, og idrettsanlegget lå der IKEA er nå.

– Ishockeyhallen var det eneste som lå her. Det var akkurat som å komme på landet, altså. Bare blåbussen gikk her, forteller Juul.

Han føler en sterk tilknytning til stedet og gatenavnet.

– Ja, er du gæren. Jeg er stolt av være herfra. Og jeg har spilt siden jeg tok på meg skøytene som 5–6-åring, og skled ned bakken bak huset og rett ned på ishockeybanen.

Tennis og bandy

I dag er Juul æresmedlem av Furuset idrettsforening, og jobber som rørlegger. Men han spiller fremdeles hockey.

– Som old boys da, selvfølgelig, legger han til.

På den andre siden av byen, i Tennisveien, bor Bjørg Dysthe. Hun er smittevernoverlege i Bærum kommune, og spiller tennis på fritiden. Det gjør også mannen hennes og alle de fem barna deres.

– Men det kunne like godt ha vært Hockeyveien, for jeg har tre gutter som har spilt bandy. Men det er jo kanskje også en vestkantsport, sier hun.

Ryggmargsfølelse

I vest finner du gater med navn som Nedre Silkestrå, Gyldenløves gate, President Harbitz’ gate og Gullkroken.

I øst finner du Traktorveien, Plogveien og Egon Olsens Allé. Er gatenavnene i Oslo virkelig så klassedelte som de virker?

Ja litt, ifølge Leif Gjerland, ekspert på Oslos gatenavn og forfatter av flere bøker om temaet.

– Hoffsjef Løvenskiolds vei heter det ikke på Stovner, for å si det sånn! Og det ville stride mot vår ryggmargsfølelse at Olav Vs gate lå på Holmlia, sier han.

– Men det er ikke så klassebestemt som det kanskje ser ut som. Den store drabantbyutviklingen i Oslo kom i sosialdemokratiets ånd på 50-tallet, og skjedde øst i byen. Der lagde man bynavn i terreng som egentlig er bondeland. Så da ble det mye navn etter for eksempel jordbruk, sier Gjerland.

Vestkanten har ikke hatt den samme utbyggingen, og dermed ikke hatt behov for mengder med nye navn, forklarer han.

Mer møkk under neglene

Navn på nye gater bestemmes av bydelsutvalgene, men Språkrådet har lagt strenge føringer for navnene. De skal kunne knyttes til, eller være til minne om, noe stedseget.

Altså ikke bare stedsnavn og kjente personer, men noe som har en kulturell tilknytning til bydelen. Dermed får vi Tennisveien i vest og Hockeyveien i Øst.

– Gater etter folk med finere titler finner du nok flere av i den vestlige delen av byen, som doktor, biskop, president og hoffsjef. Titler i øst har mer møkk under neglene, der er det flere gamle håndverkere. For eksempel garver, som i Garver Ytteborgs vei, sier Gjerland.

Meglernes mareritt

Men når en gate først har fått navnet sitt skal det mye til å få endret det.

– På Klemetsrud het det Pisserud og Driterud, og det er ikke måte på. De klarte å få byttet til Passerud da, så det hjalp jo litt. Sånne gater er meglernes mareritt, sier han.

Og langt fra alle bydeler lykkes med å knytte gatene til det stedsspesifikke.

– Gatenavnene på Torshov og Bjølsen, etter komponister og byer, er helt på trynet. Man tok bare det man fant i farta. Det forvirrer, sier Gjerland.

Ikke bare fine titler

En bydel som derimot har lykkes med å fortelle stedets historie i gatenavnene er Gamle Oslo.

Det nye boligstrøket i Kværnerbyen står på samme sted som Kværner bruk sto fra 1860-tallet. Alle de nye gatene har fått navn inspirert av industriproduksjon; Turbinveien, Freserveien og Smeltedigelen.

Jorid Martinsen (SV) sitter i navnekomiteen i bydelen, og er opptatt av at gatenavn ikke trenger høytstående titler for å være fine.

– Det som er gøy med mye av byutviklingen og navnsettingen som skjer i Gamle Oslo er at den handler om hverdagen til de som bodde og jobbet her, sier hun.

– Gatene her er ikke bare oppkalt etter noen som satt på Stortinget eller andre som hadde posisjoner. For det er ikke bare de som skal minnes. Vi skal minnes livene som har levd rundt i byen, sier Martinsen.

Frogner = Tøyen

Men Leif Gjerland understreker at mange navn vi i dag assosierer med én ting, opprinnelig hadde et helt annet innhold.

– Smestad har satt seg som et fint navn, men betyr bare «smedens plass». Tøyen var den eneste gården i Gamle Aker som hadde adelsrettigheter, men folk forbinder navnet med fattigdom og kriminalitet. Tøyen betyr «gjødslet land» og det er faktisk det Frogner betyr også, sier han.