Med rent mel i lunsjen

4

Rent Mel

Prinsens gate 6A

Tlf.: 405 52 777

Mat                      5

Meny                   4

Miljø                    3

Service               4

Prisnivå              3

For alle som er glade i pizza – og hvem er vel ikke det – er Oslo for tiden et godt sted å være. Et sted midt i den store urfortellingen om nordmenn som et folkeslag som knapt kan få nok av Grandiosa, er det mulig å skimte glimt av lys. De siste årene har rett og slett tilgangen på god pizza blitt stadig større.

Villa Paradiso har vært en vinner på Grünerløkka i en årrekke. Slik Lofthus Samvirkelag er det litt lenger oppe på Torshov. For å nevne noen.

Så har vi altså Rent Mel, i en helt annen del av byen, nærmere bestemt i Prinsens gate, nede i sentrum. Og det er inn dørene her byløvene ramler inn til lunsj en solrik dag i mars.

– Dette ser da unektelig bra ut. Ideen med norsk pizza er jo også god, sier byløven med blikket inn i en meny der pizzaen spiller hovedrollen, og bærer navn som Grøstad, Kautokeino og Fjellet.

– Selv om menyen ikke er helt lik, er opplegget noe av det samme som hos Lofthus, med kombinert bakeri og pizzeria, og blikket rettet mot norske råvarer. Så får vi se om det er like bra som hos konkurrenten på Torshov.

Som navnene tilsier snakker vi her om et møte mellom Napoli og Norge. Ifølge stedet selv bruker de tre døgn på å få deigen til pizzaen ferdig, før den steikes i en 350 graders varm steinovn.

Stedet beskriver seg også som «et unikt bake-konsept med fokus på økologiske og lokale produkter». I en restaurantjungel der løfter om økologiske og lokale råvarer er en gjenganger, synes nok ordet «unik» litt overivrig, og vi er vel litt usikre på nytten av å vite nøyaktig hvilken gård alt kommer fra, men at stedet åpenbart er opptatt av gode råvarer fra dyktige produsenter er utvilsomt et pluss.

Byløvene ender med en pizza med navn etter den norsk-amerikanske kokken Craig Whitson, og en Nicolai Lundsgaard, komponert og navngitt etter kjøkkenlederen på Det kongelige Hoff.

– Dette bør være helt konge.

Pizzaen kommer på bordet bare kort tid etter at en hyggelig servitør har tatt bestillingen.

Siden vi besøker stedet for en kort lunsj, og har bare begrenset med pause før vi skal tilbake på jobb, er dette et stort pluss.

Men så var det pizzaen.

Nevnte Lundsgaard er en såkalt hvit pizza med kylling, marinert løk med epleddik og karri, kubbeost (geitost) fra Rueslåtten, bøffelmozarella, steinsopp og timian. Og jo da, dette faller i smak. Bunnen er nær perfekt, selve pizzaen er fint sammensatt, ikke minst bidrar geitosten til å løfte denne pizzaen.

Sukkene av vellyst er ikke mindre fra den andre siden av bordet, der byløven setter til livs en hakket mer klassisk pizza med tomatsaus, mozarella, salsiccia, krust potet, karamellisert løk med hvitvin, svartkål og basilikum. Denne ble kronet med andreplass i Norgesmesterskapet i pizza nå i 2017. Vel fortjent.

Byløvene er skjønt enige om at pizzaen virkelig er noe av det bedre vi har fått i Oslo.

– Men hvorfor har de gjort så lite ut av selve stedet.

– Ja, det er litt hummer og kanari dette, det virker som om de ikke helt har klart å bestemme seg, norsk bonderomantikk går igjen, men det sitter ikke helt.

Stedet er absolutt hyggelig, men om vi kommer tilbake hit vil det nok være på grunn av maten, ikke for å sette oss ned for en lang kveld med vin og mat.

– Dette passer nok aller best som et lunsjsted, men med denne maten, den sentrale plasseringen, og med tanke på hvor raskt det gikk å få maten, er dette absolutt et bra sted for lunsj.

Prisen er drøy. To hundre kroner for en pizza er hakket for mye, selv om også flere andre og lignende steder har lagt seg på det samme nivået.

Det er likevel all grunn til å ønske Rent Mel velkommen til Oslo Sentrum. Byen trenger god pizza. Og dét får man utvilsomt her.