Nyheter

Nyhetssentral og sirkus for folket

Torget i gamle Christiania var stedet hvor folk møttes for å handle, høre nytt, håne forbrytere og overvære henrettelser.

Bilde 1 av 5

Christianias første torg ble etablert ved krysset mellom nåværende Øvre Slottsgate og Rådhusgata kort etter at byen ble anlagt. Til å begynne med var Christiania Torv et såkalt akseltorg. Ordet kommer av hjulaksel og betyr noe sånt som «der det selges fra vogn».

For å drive forretning fra «fast utsalgssted» måtte man ha borgerbrev/handelsbrev. Men til visse tider visse dager, onsdager og lørdager, hadde bøndene i byens omland fra gammelt av rett til å fylle ei vogn med varer, for eksempel grønnsaker, korn, melk, smør, ost, poteter, egg og ferskt, salta eller tørka kjøtt, og kjøre til torget og selge rett fra vogna. Da fikk de avsetning for varene sine og kunne fylle opp vogna med «byvarer» når de dro hjem igjen.

Men det var ikke bare bønder som kom til torget for å selge. Torgsalg var også en kjærkommen ekstrainntekt for mange av byens egne innbyggere. Kristianiafolk holdt seg gjerne med ei ku, en gris eller noen høner i bakgården og dyrka grønnsaker på løkkeeindommer eller i bymarka. Klarte de å frambringe mer enn husholdninga konsumerte, kunne det overskytende selges på torget. Det samme gjaldt for fiskere og jegere, folk som plukka bær og sopp i skauen og hjemmeprodusenter av ulike slag.

Les også: Et Slags Karneval for den lavere Befolkning

Ifølge Tobias 1/2010 var byfolka like mye selgere som kjøpere når det gjaldt torghandelen. Men de egenproduserte varene kunne ikke mette hele befolkninga, byen var avhengig av leveranser fra bøndene og utlandet.

Mange har stilt spørsmål ved hvorfor torget ble plassert så langt unna havna, byens promenadestrøk og ikke minst hovedinnfartsårene. Forklaringa er kanskje at tomta var flat og lå høyt. Byens viktigste bygninger ble i hvert fall plassert rundt Christiania Torv: Hellig Trefoldighets kirke, latinskolen, Rådhuset, Rådmannsgården/seinere Garnisonssykehuset og det man tror var Mestermanden/bøddelens hus.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

På Christiania Torv sto også en av byens vannposter – et ynda samlingspunkt for innbyggerne. Mang en nyhet og sladrehistorie ble viderebrakt her. Men ikke alltid ustraffa. Ifølge St. Hallvard 10/1932 ble en av «konene ved vannposten» i 1661 dømt som løgnerske og satt på Vardøhus fengsel for livstid.

Foran kirka hadde også gapestokken sin naturlige plass, og det var her henrettelser og annen offentlig «underholdning» fant sted. Den siste som ble henretta på Christiania Torv, var morderen Gunnar Pedersen. Han ble halshogd 28. februar 1687 og fikk hodet satt på en stake.

Henrettelsen ble foretatt av Mestermannen og hans medhjelpere. Ifølge «Christiania – hva nå?» av Brynjulf Bull var Mestermannen en offentlig tjenestemann med fast lønn og i tillegg godtgjørelser for visse tjenester. I 1706 var tariffen: «16 riksdaler for å halshugge og sette hode på steil, 5 riksdaler for å henrette med sverd, 10 riksdaler for å henge, 4 riksdaler for å brennmerke og kagstryke, 16 riksdaler for å brenne levende, eller for å henrette og deretter brenne, 4 riksdaler for å hugge av en hånd og 2 riksdaler for å hugge av en finger».

Les også: Vil ta elva tilbake

Retterstedet ble seinere flytta til Galgeberg, men gapestokken skal ha blitt stående på Christiania Torv til langt utpå 1800-tallet.

Kan hende var torgets usentrale beliggenhet en medvirkende årsak til at det ble flytta på 1700-tallet. I hvert fall skal det ha vært et problem at de første som møtte bøndene når de kom til byen, var høkerne i forstedene. Ifølge «Christiania – Kvadraturen i Oslo» av Dag-Ivar Rognerød, ble mesteparten av varene som var ment for torget, avhenda hos bondehandlerne på Vaterland.

Les også: Denne veien var beryktet for fyllekjøring med hest og kjerre

Mer fra Dagsavisen