Nyheter

Kom deg heim!

Noen vil kanskje si at det er nok gastropuber i Oslo nå. De bør i så fall pelle seg Heim.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 3

4

Heim

Colletts gate 33

Kontakt: www.heim.no

Mat                  4

Meny               4

Miljø                5

Service           5

Prisnivå          4

Heim er faktisk navnet på den nokså nye etableringen i krysset Colletts gate og Ullevålsveien nedenfor St. Hanshangen, øverst i det som er en stripe av vannhull og restauranter og hvor det har vært en rekke etablissementer tidligere. Denne gangen får vi håpe det holder, for Heim er et nydelig tilskudd og et på flere vis «heimekoselig» sted i et område med til dels høy hipsterfaktor.

– Det minner om «Laundry», bare ti år eldre, sier Byløven og tenker på enormt populære Café Laundromat i rundkjøringa på Bislett, som er noe mer slitt i sofasømmene enn Heim med sine store dype båser, høye og sosiale bord og en meny som burde passe de fleste som finner seg til rette i gastropub-betegnelsen. Innredningen med midtstilt langbord, båser i ulike størrelser og sofagrupper i hjørnene innbyr til sosialt samvær og aktivitet. På veggene regjerer alt fra Marve Fleksnes-sitater og «Ha deg heim»-uttrykk i diverse fornærmende varianter», til gamle fotografier, melkeflasker, industrilamper, nipsgjenstander, popkornmaskin, statuetter og slitne bøker. Det er ikke direkte «shabby chick», heller rustikk estetikk som forsterkes av at den tidligere enotecaen i gården har fått trevegger og det meste annet ribbet inn til den innerste mursteinen.

– Man skulle tro Heim hadde ligget her alltid, og ikke bare i to måneder, sier Byløven om Heim, som er en avlegger av suksessbedriften Heim på Lillehammer, som der i byen er blitt en av de mest populære stedene på bare et års tid. Går Oslo bra, skal visstnok «resten av Norge» stå for tur. I hvert fall Gjøvik. Og det er liten grunn til å tro at det ikke skal gå godt. Stemningen er tiltalende, og hadde det ikke vært for at ordet «jovial» er blitt ødelagt av en viss Kalas, kunne det vært en treffende beskrivelse – i dens rette, positive forstand. Servitørene er på samme vis på lag med gjestene, uanstrengt vennlige og naturlige, og med det er også stamgjester allerede på plass og klientellet variert og ungt voksent. Prisene er deretter, men hovedrettene likevel en sympatisk tier eller to under prisnivået til mange av byens gastrokonkurrenter. Utvalget drikke er spesielt bra med ulike sorter norsk øl, mye internasjonalt på flaske og et rikelig cider-utvalg, også det godt representert på tappekran bak bardisken. Men alle som en kaster seg også over matmenyen.

– Jeg tror jeg tar en Biff Bourguignon!

Biffretten frister blant et lett utvalg vante gastropubretter i en meny som i utgangspunktet er fyldig, men som godt kunne hatt noen flere småretter å velge mellom, enten i form av forretter eller som snacks. Nøtter og ølpølser er eneste alternativ, i hvert fall denne kvelden, ved siden av at «Heimfjøla» kan bestilles i halv porsjon. Den utstyres uansett størrelse med alt av skinker og pølser som man ser hengende på kjøl ved det åpne kjøkkenet, samt ost fra Fromageriet, en lokal butikk på Majorstuen. Kjøttet, både entrecoten stekt i benmargssmør og burgerkjøttet kommer ellers fra slakter Strøm Larsen på Torshov, mens hvitløkspølsene i pubklassikeren Bangers & Mash er fra Annies Pølsemakeri. Råvarene står med andre ord i sentrum, kortreist og dels «heimelaga». Også stort pluss i menymargen at de har to profilerte vegetarretter, en Grønnkålslasagne med spinat og brokkolibechamelsaus og «Von Jochinoks Vegetar» – saltbakt pastinakk og rødbeter med crispy grønnkål, syltet gulrot, valnøtter og jordskokkchips.

Biff Bourguignon er mør akkurat slik den skal være, ligger i en god og mettende saus og med en absolutt smakfull og grønn potetstappe med persillepesto. Veldig god, men uten det «lille» ekstra. Byløvene tester også Heimburgeren, og smaken på det kvernede høyryggkjøttet er fantastisk. Brødet og tilbehøret av diverse salat og syltet agurk er på det jevne, litt tørt og egentlig i minste laget.

– Skal vi prøve oss på dessertene? Det er ellers ikke noe som er så kjedelig som dårlige pubdesserter, slår Byløvene fast, men bestiller likevel sjokolademoussen – som lover en «touch av whiskey» – og eplepaien med is. Overraskelsen er utelukkende positiv. Paien er gedigen, litt tørr i kantene men åpenbart nylaget og med frisk karamellisert is til. Moussen er heller ikke bare rasket ferdig ut av fryseren, danderingen og konsistensen tatt i betraktning, men smaker like mørkt som den ser ut til å gjøre, med distinkt preg av salte nøtter og solbær. Absolutt et godt punktum på et måltid som ikke minst er egnet som fullgod sosial ramme, og mye mer enn det kan man egentlig ikke be om.