Nyheter

Der øst møter vest

Munchies har åpnet på Frogner. Det har vestkanten godt av.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

5

Munchies Solli

Skovveien 4

Kontakt: munchies.no

Mat                    5

Meny                 5

Miljø                   3

Service              4

Prisnivå             5

Burgerrestaurantene sprer seg like raskt som atlanterhavsøstersen i Oslofjorden. Nå har burgerbyen Oslo fått et nytt tilskudd på Frogner, hvor Munchies på sensommeren åpnet sin tredje restaurant i den dunklere enden av Skovveien. Først nå er de såpass innkjørt at de begynner å flagge det for Oslos borgere, og kanskje særlig de som frekventerer utestedene rundt Solli plass, et pickleskast unna Munchies’ tredje filial på omlag like mange år.

– Vad kul att ni hittat till oss, sier servitøren når vi ankommer disken, mens han blidt foreslår Hawaii-brygget Blue Wave-øl fra tappekrana og burgere fra den velkjente tavla.

Lokalet er større enn det i Torggata, men det er mindre folk. Bare tre-fire av bordene og vindusplassene er opptatt, men den rosa strømmen gjennom rommet vitner om at mye av omsetningen går per sykkelbud. Foodora er kommet til Oslo for å bli, men Byløvene kan ikke annet enn å observere at for gjester på restaurantene som omfattes av ordningen, særlig der du selv må bestille ved disken, er de travle, ofte høylytte og stadig krisemaksimerende kondombudene mest til bry og forstyrrelse. At Munchies Solli er som et bol der Foodora-budene flyr inn og ut som hissige veps er imidlertid forståelig. Bare for å rekapitulere hva Munchies byr på unasett hvilken av dem du besøker, så er det altså små smaksbomber til pluss/minus hundrelappen, dryppende av oster, karamellisert løk og klissent perfekte sauser, det hele «wrapped» i ujålete gråpapir og med store porsjoner fries (36 kroner for et lite berg) eller løkringer som sideordrer. Og dip og sauser tilpasset ethvert ønske.

Munchies har knapt endret menyen siden starten, og hvorfor skulle de det? Med unntak av månedens burger som varierer, er det basisutvalget som trekker folk tilbake i horder: Cheese (med cheddar, pickles), BBQ (med coleslaw og BBQ-saus), Spicey (jalapeño-majones og salsa) og Veggie (med mangocurry) og signaturburgeren Munchie. Med «blue cheese»-dressing, karamellisert løk og bacon. Byløvene greier ikke styre unna denne i dag heller, og blir ikke skuffet. Det er nøttekjøtt stekt med skorpe, smått rått i midten klemt inn i saftig brød med karamellisert digg som blander seg med blåmuggostsmaken.

– Men de fantastiske burgerne deres har overlevd selve konseptet, sukker Byløven, og ser seg rundt i et goldt og kaldt lokale med tilnærmet flombelysning over de glatte bord- og benkflatene.

Det er få ting som er så lite intimt som et tomt kantinelokale, og det er nettopp det Munchies på Frogner minner om. Munchies startet i Bernt Ankers gate ved Torggata, da som en på flere vis smakfull nyvinning i et strøk som sårt trengte til kule steder å forholde seg til. Munchies ga burgerdiamanter som Illegal Burger og Døgnvill konkurranse da de la inn sitt bud på byens (subjektivt sett) beste burgere, enkle cocktails og et kresent utvalg IPAs. Det fortsatte (selvsagt) på Grünerløkka, og nå altså på Frogner. Men i likhet med de andre stedene de konkurrerte mot, er også Munchies blitt sin egen verste konkurrent. Når de små egenartede stedene, som disse burgerhullene i veggen vitterlig var, får både tre og fire filialer, gjerne i byens mest kjøpesterke kvartaler, blir det etter hvert lite som skiller dem fra de burgerkjedene de absolutt ikke vil assosieres med.

Det bryr vi oss lite om så lenge det de serverer ikke preges av forflatningen, og det gjør absolutt ikke Munchies’ burgere. Solli-filialens tilbud er minst like godt som det er på andre siden av byen, den delen Byløvenes to dresskledde sidemenn under Frogner-besøket neppe vet at finnes der de sitter og skroller en planløsning på en leilighet som den ene vurderer å kjøpe. Det største aberet er vissnok beliggenheten.

– Hvor ligger den? Spør den ene.

– I Colletts gate, lyder svaret.

– Hæh! Ække det langt på østkanten da?

Der og da, i en halvkvalt hostekule, glemmer byløvene alt som heter flombelysning og forflatning. Om Munchies Solli kan bringe et lite stykke østkant til en uvitende vestkant, er alt det andre helt irrelevant.