Nyheter

Pappas smalfilm

MITT MINNE: For 55 år siden laget pappa en film med oss, som han vant familieklassen i NM i smalfilm med. Jeg hadde ikke sett den siden vi var barn.

Da søsknene mine, Frank og Anne, og jeg var små, var vår far Henry Vestreng en ivrig smalfilmer. I 1966, da Anne var to år, og Frank og jeg fire og seks, laget han 8 mm-filmen «Mei Åsså», som det året vant et slags NM i smalfilm for familiefilmer.

Filmen handler om vår lillesøster Anne som vil være med Frank og meg i bursdag. Men uten at Anne får være med. Det synes hun er blodig urettferdig.

Gråt på ordentlig

Så toåringen tar bleie- og klesskift i egne hender, finner fram penkjolen, strømpebukse, sko og jakke, og pynter seg selv, klar for selskap.

Men idet hun er klar, har vi akkurat gått ut døren, og hun må stå i vinduet og se brødrene gå i selskap.

Mamma måtte lokke Anne med sjokolade, og ta den fra henne, for å få henne til å gråte på ordentlig.

Men hun fikk sjokoladen til slutt.

Gården ble revet da E6 kom

Da filmen ble laget, bodde vi på Breivold gård, som lå mellom McDonalds og gamle Nora Fabrikker, det som i dag er Coop Supermarked (gamle Smart Club), på Alnabru.

Selv husker jeg at vi måtte og opp alleen mot Strømsveien flere ganger før filmens regissør var fornøyd.

Vi skulle i «bursdag» til våre fetter Lars, og bursdagsgaven var tre glass med Nestlé barnemat, lagt i en skoeske og pakket pent inn.

Gården ble revet i 1968, da E6 tvang seg fram.

Ryddet etter mamma og pappa

I mange år har filmen blitt lagret. Pappa torde ikke sette den i fremviseren på grunn av at han var redd filmen ville bli ødelagt.

Nå er både han og mamma dessverre borte, og under opprydning kom filmen igjen for en dag.

Nå er filmen endelig digitalisert av profesjonelle, og en 55 år gammel sort/hvitt-film fra barndommen er igjen kommet frem i lyset.

Vi fikk våre åtte minutter på det hvite lerret, og filmens diva Anne ble i etterkant tilgodesett med bilde på førstesiden av Aftenposten, tror jeg det var.

Nå ble det ikke noen videre filmkarriere på noen av oss.

Men 55 år etter kan vi glede oss over et tidsvitne fra 60-tallet, og et herlig gjensyn fra barndommen.