Nyheter

Tappet for nær 300 millioner

På de fire siste årene med borgerlig styre ble Osloskolen tappet for nær 300 millioner kroner. Det tilsvarer nesten 4.000 kroner per elev.

Den 13. februar i år skrev Dagsavisen om Frydenberg skole i Oslo som mistet finansiering til fem lærere da regjeringen ikke ville videreføre et prøveprosjekt med 600 ekstra lærerstillinger på ungdomstrinnet. Nå kan skolen stå foran nye utfordringer.

Thomas Bang er spesialrådgiver i byrådsavdeling for kunnskap og utdanning i Oslo. Han bekrefter reduksjoner i skolens rammer.

– Det er riktig at bystyret har vedtatt kutt med en samlet effekt på 321 millioner kroner i perioden 2011–2015, sier han.

Les også: Dramatisk for Osloskolen

Ikke over

En oversikt over utviklingen i skolebudsjettet viser at påplussinger som har økt skolenes driftsrammer, bare utgjør 28 millioner kroner i samme periode – altså om lag en tiendedel av det skolen mistet.

Dermed er realiteten at Osloskolen ble tappet for nær 300 millioner kroner i løpet av de fire siste årene de borgerlige satt med makten.

Av dette utgjør to tredjedeler, eller drøye 204 millioner kroner, rene rammekutt. På toppen kommer 116 millioner kroner i redusert elevtallskompensasjon.

Jevnt fordelt tilsvarer kuttene at 60.000 elever i grunnskolen og 15.000 elever i videregående hver er fratatt 4.000 kroner.

Og kuttene står i fare for å fortsette under det Ap-ledede byrådet.

Forhandler

Denne uka er det ikke bare regjeringen som sitter i budsjettkonferanse. Det gjør også byrådet som er samlet i Nydalen.

I økonomiplanen for 2016–2019 er det allerede lagt inn et nytt kutt i rammen til Osloskolen neste år på nær 15 millioner kroner.

Hvorvidt skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) vil sette en stopper for det, eller komme med andre påplussinger, gjenstår å se.

Uten et betydelig grep vil ikke den økonomiske situasjonen i Osloskolen bli reelt bedre med det første.

– Spises opp

Årsaken er blant annet at Høyrebyrådet i 2011 bestemte at skolene bare skulle få kompensert 80 prosent av kostnadene for alle nye elever. Selv om Ap-byrådet allerede har økt elevprisen til 85 prosent, spises dette opp av elevtallsveksten.

Med en estimert økning neste år på rundt 2000 nye elever, vil snittbeløpet skolene får per elev i Oslo fortsatt gå ned. Selv om det er ventet at byrådet nå vil øke elevtallskompensasjonen ytterligere, har de gitt seg selv tid fram til høsten 2019 med å nå 100 prosent.

I praksis betyr dette at det ikke nødvendigvis skjer en reell styrking av skolenes økonomi på kort sikt.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener det ikke er noen bombe at kuttene i Osloskolen både har vært reelle og betydelige over år.

Nå har han én klar melding til skolebyråden:

– Det blir ikke tidlig innsats uten at skolen har nok ressurser og kan dele elevene inn i mindre grupper og på den måten yte noe ekstra til dem som trenger det. Byrådsleder Raymond Johansen og de andre som sitter i Nydalen, må endre på dette, sier Handal.

Store forhåpninger

Selv om han erkjenner at Oslo er avhengig av hva som skjer på regjeringens budsjettkonferanse og ved Statsministerens kontor, har han klare forventninger til byrådet i Oslo:

– Det er store forhåpninger til at Ap i Oslo nå leverer og at det faktisk blir flere lærere, sier lærerleder Steffen Handal.

Han mener det også påhviler regjeringen et stort ansvar for den videre utviklingen i norsk skole.

– Kuttene må ta slutt. Alle politikere kan gjøre valg. Det holder ikke å snakke om å satse på skolen. Tidlig innsats, tiltak mot frafall og tilpasset opplæring koster penger, fastslår Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Saida Begum er fraksjonsleder i Utdanningskomiteen for Høyre i Oslo. Hun sier dette om kuttallene Dagsavisen nå presenterer.

Les også: Vil gi lærerne mer tid per elev

– Et helt skoleår

– I en by med så sterk befolkningsvekst som Oslo må det gjøres store investeringer i skolebygg og infrastruktur. Til tross for at store deler av budsjettet har vært bundet til denne type investeringer, har Høyre likevel klart å gjøre Osloskolen til Norges beste skole gjennom prioritert ressursbruk, sier Saida Begum, som viser til partiets prioritering av høyere timetall:

– Det utgjør et helt skoleår mer til Oslo-elevene, og det ser vi har gitt effekt gjennom de gode resultatene de leverer. I tillegg har Osloskolen høyere lærertetthet enn landsgjennomsnittet, og veksten i årsverk i Osloskolen har fra 2011 til 2015 vært høyere enn veksten i elevtall, påpeker Saida Begum.

– Budsjettet vi la fram for 2016 hadde ingen rammekutt for skolen, og vi bevilget 33 millioner kroner mer til skole enn byrådspartiene. På bakgrunn av byrådens uttalelser om økonomien til Osloskolen, så har vi fremmet forslag om budsjettjustering på 10 millioner kroner mer til skolebudsjettet. Nå kan byråden på ny ta stilling til om hun trenger mer penger til Osloskolen, eller om hun tar ansvar for eget budsjett, sier hun.

Debatt: «Testing er blitt det viktigste i Oslo-skolen»

– Dette er fakta, ikke svartmaling

– Det er rimelig oppsiktsvekkende hvis Høyre forsøker å snakke bort et kutt på 320 millioner kroner.

Det sier Oslos sittende skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

Hun svarer slik når hun blir bedt om å beskrive effekten av Høyres reduksjoner i skolenes rammer fra 2011-2015:

– Høyre gjorde betydelige kutt i Osloskolen de siste fire årene de styrte. Det er fakta, ikke svartmaling.

– Først gikk det ut over kvalitetsutvikling og støttesystemene rundt skolen, men de siste årene har kuttene nådd klasserommene, sier Tone Tellevik Dahl, byråd for oppvekst og kunnskap.

Hun sier kuttene naturligvis ikke har slått likt ut for alle.

– Men det har gitt kutt i lærerstillinger og større klasser mange steder. Skolene har i en presset situasjon gjort en kjempejobb i å få mest mulig ut av budsjettet, men nå trenger de mer forutsigbare rammer, fastslår Tellevik Dahl.

– I økonomiplanen for neste år ligger det inne et rammekutt på nesten 15 millioner kroner til skolene. Er dette et tema under den pågående budsjettkonferansen?

– Det er mange detaljer som til sammen utgjør budsjettet for Osloskolen. Noen prosjekter kommer til, andre fases ut. Men kutt i hundremillionersklassen, det var det Høyre som gjennomførte, sier Ap-byråden, som mener arbeidet med budsjettet har avslørt at det forrige byrådet ikke brukte ressursene smart nok.

– De brukte for eksempel tre ganger så mye ressurser på oppfølging av elever på 10. trinn som i førsteklasse. Jeg mener vi må bruke mer på tidligere innsats, barnehagene og de første skoleårene. Det er disse årene som betyr mest for hvordan barn gjør det senere, understreker Tellevik Dahl, som likevel ikke vil love å stoppe nye, planlagte skolekutt:

– Jeg vet at byrådet kommer til å legge fram et budsjett som er veldig bra for barn og unge i Oslo, og som vil vise retning og gi fart på mange av de sakene vi gikk til valg på.

Les også: Driller elevene i nasjonale prøver