Osloruss: – Burde vært skoleuniform

Dagsavisen har samlet fire elever fra Oslo handelsgymnasium til en prat om skoleuniform. De ser flere positive ting ved uniform. To av dem er entydig for.

– På skolen er man jo for å lære, sier Adrian Straume (19).

– Noen kan oppleve unødvendig klespress og føle seg utenfor. Man kan føle at man må kjøpe en type klær for å passe inn. Det kan være et problem, særlig på denne skolen, sier Adrian.

Oslo handelsgym ligger på vestkanten i Oslo. Han sier at noen jenter kan føle at de må ha dyre vesker og klær for å være kule.

Johanna Olsen (19) sier hun til en viss grad er for skoleuniform.

– Det kan minske klespresset, samtidig er det fint å kunne vise personligheten sin gjennom klær. Hvis alle skal gå med skoleuniform, kan det være vanskelig å finne noen som har de samme interessene som en selv.

– Hvis alle ser helt like ut, forsvinner man fort i mengden, legger Marie Eide Hartvedt (19) til.

Les også: Vil ha skoleuniform: - Skolegården er ingen catwalk

Gutta er for

Mathias Kvikstad Brunland (18) er for skoleuniform.

– Selv om man bruker skoleuniform, kan man finne sin egen stil. Man kan bruke egne sko, smykker og eventuelt vesker.

Adrian mener vi blir mer påvirket av omgivelsene enn vi selv tror.

– Vi danner oss et bilde av hva vi må ha på oss for å passe inn.

Han sier at man kan dyrke sin individualitet på fritida.

– Selv om du går i skoleuniform, kan du likevel ha på deg det du synes er kult på fest og på fritida.

Marie mener at russedress og skoleuniform har likheter.

– Det er så deilig å slenge på seg russedressen om morgenen. Da vet man hva man skal ha på seg.

– Kan bruk av skoleuniform hindre seksualisering av skolehverdagen?

– Det har aldri vært noe problem på handelsgym. Folk kan jo tenke, sier Marie.

– Før hadde vi kleskoder og en inspektør som pekte på dem som måtte dra hjem å skifte.

– Folk er jo her for å lære. Da er det jo greit at man ikke sitter med altfor kort skjørt og for dyp utringning, sier Johanne.

Marie sier at et eget klesreglement på skole eller kommunenivå kan by på samme problem som et regelverk om skoleuniform. Da blir det mindre rom for individualitet og å pynte seg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Føle seg hjemme

Ingun Grimstad Klepp er klesforsker ved forbruksforskningsinstituttet SIFO.

– Jeg synes at ungdommene har helt rett. Skolen skal være et sted der alle skal føle seg hjemme og likeverdige.

Hun sier at altfor mange barn og unge opplever en seksualisering og et kroppspress.

Klepp er skeptisk til om løsningen er uniform. Hun mener man kan endre dette med mindre radikale midler. Klesforskeren mener at et klesreglement på skolene er bedre enn et generelt krav om skoleuniform. Hun tar til orde for at man håndterer klespress som man gjør med usunne matvarer.

– Det er ikke ålreit med cola og sjokolade. Men det må ikke alltid være kneip og gulost.

– I norske barnehager har vi et godt system for påkledning. Man skal ha klær man kan bevege seg i både inne og ute.

Les også: Tusenvis av sinte elever streiket mot nye fraværsregler

Dolleklær?

– Men er det ikke mange som spjåker ut ungene for mye?

– Spjåking i seg selv er ikke problemet. Men klærne må være tilpasset de aktivitetene som skal foregå, sier Klepp. Hun mener denne tankegangen bør fortsette opp i skolealder. Klepp peker på at skolen må stille krav til påkledningen.

– Tøyet bør alltid være tilpasset at man kan holde på utendørs, sier hun.

Klepp sier at hvis det mot formodning ble utviklet en norsk uniform, ville den ha vært tilpasset et norsk klima og utendørsaktiviteter.

– Jeg har ikke sans for foldeskjørt og knestrømper i polyester. Det er iskaldt!

– Når det gjelder dyre vesker, bør det være et reglement om at det ikke er lov. Det er mye mer realt å si at på skolen er det sekk som gjelder, sier Klepp.

Les kommentar: Kvinnefiendtligheten blant norsk russ er ikke uskyldig moro (Hege Ulstein)