Jaafar Alahmad har videregående skole fra Syria, to år med bedriftsøkonomi fra Universitetet i Aleppo, samt tre år med journalistikk fra Damaskus. Likevel får han ikke begynne å studere i Norge. Løsningen kan være praksisplass ved Universitetet i Oslo.
Samarbeidsprosjekt
– Alle er enige om at de som har avbrutt sitt studieløp i utlandet bør komme så fort som mulig inn i et akademisk miljø her i Oslo, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.
Prosjektet ble påtenkt i høst da den største flyktningstrømmen nådde landet. Universitetet i Oslo samarbeider med Oslo kommune.
– Vi regner med at det er 30–50 flyktninger i som deltar i introduksjonsprogrammet i Oslo-området som kan bli med i en slik ordning, sier Ottersen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Fleksibel ordning
De aktuelle flyktningene skal få en praksisplass hos et relevant fakultet, men ut over det er ordningen fleksibel.
– Det skal være lett å bruke denne ordningen, fakultetet står fritt til å forme praksisplassen etter sine og flyktningens behov og kompetanse, sier den optimistiske UiO-rektoren.
– Dobbel gevinst
Jaafar Alahmad forteller at han er fortvilet over sin situasjon. Manglende papirer gjør at utdannelsen hans ikke kan godkjennes for opptak til høyere utdanning i Norge, og VGS-kapasiteten i Oslo er sprengt.
– Jeg har lyst til å fortsette utdannelsen min for å få jobb i Norge, sier han.
Ottersen sier at et av formålene med dugnaden er å hindre at de med litt eller mye utdannelse utkonkurrerer de ufaglærte på arbeidsmarkedet.
– Det blir dobbel gevinst – flere jobber til ufaglærte, samt at flyktningene gis en mulighet til å bruke utdannelsen sin. De vil få innblikk i universitetssystemet i Norge, og lære seg norsk. Praksisplassen vil ikke alene kvalifisere til opptak på universitetet, men forhåpentligvis være kvalifiserende på arbeidsmarkedet, sier Ottersen.