Nyheter

Kristianias borgerskap ville hindre revolusjon med hagebyer

Da Kristianias borgerskap gikk inn for hagebyer som løsning på arbeiderklassens boligproblem, var motivet å hindre revolusjon.

Bilde 1 av 5

Se flere bilder fra hagebyene i Oslo i vinduet over!

På begynnelsen av 1900-tallet var byens leiegårder prega av forfall, mørke, trangboddhet og smittefarlige sanitære forhold. Redselen for et opprør blant arbeiderklassen var stor, og politikerne var enige om at noe måtte gjøres. Men stor var også uenigheten om hva som ville være den beste løsningen.

Grünerløkkas kvartaler med bakgårder innafor bakgårder ville ingen ha lenger. Ifølge «Oslo bys historie. Den delte byen» var det tre alternativer: 1. Kvartaler rundt åpne gårdsrom. 2. Hagebyer og egne hjem. 3. Lameller og blokker.

Det var bladet Egne Hjem som i 1902 argumenterte for hagebyløsningen: «Hvert menneske skal skabe sig sit eget Himmerige, og det er den største Rigdom. At gjøre det er at afvende enhver Fare for den sociale Revolution.»  På denne tida hadde hagebyfilosofien begynt å bre seg i Europa. Hagebyene var det filantropiske svaret på industrialiseringens bakside; flukten fra landsbygda og oppblomstringen av slumområder i byene. Nå ville man tilbake til det enkle og ekte. I England gikk Ebenezer Howard i bresjen for å få oppretten hagebyer.

Hans ideelle hageby var planlagt som en av flere satelittbyer rundt en eksisterende by. Hagebyene skulle ha en sentral plass eller park omgitt av offentlige bygninger. Ut fra plassen skulle flotte boulevarder sprike som eikene i et hjul. Neste ring skulle være et parkområde med forretninger i ytterkant. Så skulle kvartaler med boliger bygges i to brede bånd med en aveny imellom. Langs avenyen skulle det ligge skoler og kirker. Utenfor der igjen skulle det bygges fabrikker og verksteder, og helt ytterst skulle jordbrukslandet ligge til fri avbenyttelse, slik at innbyggerne ble selvforsynt med mat. En viktig forutsetning var at satellittbyene og sentrumsbyen skulle bindes sammen via et effektivt kommunikasjonssystem.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

I 1907 arrangerte borgermester Sofus Arctander en arkitektkonkurranse med det formål å skape den ideelle arbeiderbolig. Resultatet ble Arctanderbyen, landets første hageby bygd etter engelsk mønster: Vertikaldelte tomannsboliger i pussa tegl, med små hageflekker, adskilt av trange gater. Kværner Bruks funksjonærer og arbeidere flytta inn i husene som  ligger på Ekeberg. Aftenposten kunne i 1916 meddele at bebyggelsen var vellykket når det gjaldt å stogge revolusjonslystne arbeidere: «…egnehjem-kolonier i fritliggende strøg med rigelig af sol og lys og frisk luft skaffer en ganske anderledes tilfreds arbeiderbefolkning end kasernerne», fastslo avisa.

I 1909 foreslo Arctander en hageby på Ullevål : «Å skaffe arbeiderklassen sunne og gode boliger og gjøre flere og flere av disse til eiendomsbesittere er en samfunnsoppgave av første rang, til betryggelse av samfunnets utvikling og til gagn for industriens arbeidsvilkår; kommunen bør derfor ikke stå likegyldig overfor den.» I 1924 sto Ullevål hageby ferdig.

Selv om Ullevål hadde Damplassen og forretningene som sentrum og Sognsveien og John Colletts allé som avenyer, så var verken Arctanderbyen eller Ullevål hagebyer i Ebenezer Howards forstand.  Ullevål funket heller ikke som sosial boligbygging. Til det var leilighetene for dyre. At det ikke var arbeiderklassen som flyttet inn, blir bekreftet av klagingen over at bare noen få av boligene var utstyrt med «pikeværelse», altså et rom til tjenestejenta. Også statistikkene tyder på at beboerne hovedsakelig var selvstendig næringsdrivende, funksjonærer og kunstnere.

I 1912 ble hagebyene Hasle og Grønvold oppført, som boliger for arbeidere ved henholdsvis Freia og Nitedal Tændstikfabrik.

Les også: Vet du hvor fyrstikkbyen ligger?

I 1917 begynte byggingen av Lille Tøyen og Lindern hageby. Seinere ble det også oppført hagebyer i tre. Tåsen hageby er Norges eldste trehushageby, oppført 1923. Ifølge lokalhistoriewiki.no ble Holtet hageby, oppført 1923–30, kalt «Den røde by», angivelig fordi fagbevegelsen sto bak utbyggingen og flere kjente personer fra venstresida bosatte seg her.

Ulsrud hageby fra 1945 regnes som den siste hagebyen i Oslo.

Les også: «Det var stunder da vi ikke orket å se på alt det fryktelige i de grufulle kjellerne, vi var redde for å få sjokk»

Mer fra Dagsavisen