Nyheter

Italienske Olivia kommer til et hjørne nær deg

Restaurantkjeden Olivia er god butikk. Nå skal et investeringsfond mangedoble antallet restauranter. Som om ikke konseptet var strømlinjeformet nok fra før.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

4

Olivia, Hegdehaugsveien

Hegdehaugsveien 34.

Tlf.: 23 11 54 70

Mat: 4

Meny: 4

Miljø: 4

Service: 3

Pris: 4

– Dette er italienske restauranters svar på Espresso House.

Byløven ser seg rundt i de bruntonede, lyse og store lokalene som utgjør Olivia Hegdehaugsveien, det tredje tilskuddet til en italienskpreget familie som har sitt utspring på Aker Brygge og Tjuvholmen. I likhet med disse er også Olivia i Hegdehaugsveien stort, 150 spisende pluss bar og uteservering. Rommet er fint og rustikt dreid rundt et svært oliventre plantet midt på «torget», med galleri rundt det hele og åpne (gass) ildsteder både her og der. Fotografier og videoer på veggene gir deg ikke lov til å glemme at stedet er italiensk. Et sted med mer sjarm enn egenart, av den typen der ingen kan føle seg forkommen, men heller ikke overvettes velkommen. Og lite visste Byløven der og da at kommentaren om Espresso House var mer enn relevant der han satt og spiste Osso Buco og speidet desperat etter en skje.

En vittig sjel på twitter skrev at det å sitte på en av kafeene i Espresso House-kjeden er som å sitte på en flyplasskafé og vente på beskjed om ny flytid over callingen. Disse kafeene innbyr til den samme upersonlige transittfølelsen av hverdagskos. Så viser det seg at Herkules, som ifølge Dagens Næringsliv la svimlende 220 millioner kroner på bordet for Olivia-kjeden og dens tre restauranter, eier nettopp den hurtig ekspanderende svenskættede Espresso House-kjeden. Målet er å gjøre det samme med Olivia som de har gjort med kaffekjeden, med et tjuetalls restauranter i Oslo og resten av landet. Til Aftenposten sier investorene at «vi føler at her ligger det mye av det som var i Espresso House», og mener Olivias tre restauranter kan utvikles til en ny og mer eksklusiv kjedevariant av Egon. Det er vel ikke akkurat det beste innsalget vi har hørt.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Byløvene ble uansett nysgjerrige på hva denne italieneren hadde å by på, snaut ti år etter at de tre eierne av Druen på Aker Brygge startet den første Olivia. Utgangspunktet var et utpreget pizzasted, og har beholdt mye av filosofien rundt de italienske smakene og måten å tilberede maten på. Men det er ikke dermed sagt at kvaliteten vokser med antall stoler, og nå skal de ekspandere i en slik fart at det bare er et tidsspørsmål før de kiler seg inn i Karl Johans grommeste lokaler og andre signalbygg, på samme måte som Espresso House har gjort noen av byens fineste gatehjørner til strømlinjeformede middelmådigheter.

Olivia i Hegdehaugsveien har overtatt hjørnelokalet ved Oscars gate som har huset legendarisk vestvendte «se og bli sett»-steder, som Onkel Oswald og Odeon. De holder pizzafanen høyt, men en fyldig meny har også antipasta, et fristende knippe pastaretter, entrecote, kalv, Osso Buco og torsk som trekker stedet mot noe mer enn det pizzeriaene tilbyr. Uteserveringen, på denne årstiden med tepper og varmelamper, har beholdt det noe krampeunge klientellet som speider etter kjendiser, men den travle innsiden er mer jordnær. Her er unge folk på date, familier som spiser pizza, forretningsfolk og par som tester hvorvidt vinutvalget er så bra som stedet hevder. Byløvene startet måltidet med carpaccio av henholdsvis okse og kalv. Oksekjøttet var som smør, med frisk ruccola og pinjekjerner, og det var heller ikke noe å si på kalveskivene i Vitello Tonnato-retten, men det var snaut med saus og knusktørre seige friterte kapers gjorde i beste fall retten annerledes enn man er vant til. Servitøren snappet de tomme tallerkenene omtrent før bestikket var lagt i ro, med beskjed om at hovedrettene kom om fem minutter. Stoppeklokkeregimet er åpenbart innført for å kunne frigjøre bord kjapt i påvente av neste pulje. Det er da man får lyst til å spise sakte på trass.

Til hovedrett valgte Byløven Osso Buco, mens følget gikk til pastaavdelingen etter å ha rost både røde og hvite pizzaer opp i skyene for variasjonen av råvarer, de fleste av dem priset fra 140 til 195 kroner. Begge kjenner Olivia fra før, og lysten til å teste stedet på noe annet enn steinovnsmat tok overhånd. Pasta Con Manzo er tagliatelle med entrecôte og sopp, gorgonzola og med focaccia på siden. La oss si at den ble vinneren, men også her var Olivia gjerrig på sausen. Det problemet slapp Byløven med sin Osso Buco.

Ut og spise? Les flere restaurantanmeldelser her

Den kom i en dyp suppetallerken og porsjonen var like stor som lokalet, men overflaten skjulte mindre enn størrelsen lovet. Et knøtt lite kjøttstykke, helt ok saftig og mør kalv, fløt bokstavelig talt i hva menyen kaller potetpuré med Osso Buco-saus. Jo da, det fantes smak av urter, av løk, gulrøtter, selleri og andre grønnsaker, men den var først og fremst brun, og den lå tynt rundt en potetstappe som ikke akkurat fikk bedre konsistens av følget. 225 kroner for en Osso Buco er ikke helt galt, men det er rått for en halvliter potetpuré.

Olivia er og blir best på pizzabunnen, og holder man seg til den framstår restaurantene som et helt greit tilbud med god stemning og et tempo på både mat og servitører som gjør at man egentlig ikke blir kjent med noen av delene. Maten er ok men upersonlig italiensk, servitørene er langt fra personlige, og interiøret kunne fint passet inn på en storflyplass i nærheten av gate 47, sømløst rustikt og med gode løsninger for høy turnover. Sett fra den synsvinkelen er 220 millioner et rent røverkjøp.

LES OGSÅ: Et sted å sitte burgerfast