Nyheter

– Det var en voldsom beskjed

Erna Solberg så selv torturvideoene av det norske IS-gisselet. Vel vitende om at IS kunne gjøre alvor av drapstruslene, fremholdt Norge beslutningen om ikke å utbetale løsepenger.

Det tok over et halvt år fra norske myndigheter ble kjent med at en nordmann var kidnappet av IS, til nyheten sprakk i offentligheten. Utenfor søkelyset, var statsminister Erna Solberg personlig engasjert i saken: Hun hadde direkte kontakt med offerets familie og fikk selv se torturvideoene av Ole-Johan Grimsgaard-Ofstad.

IS’ krav var løsepenger, trusselen var at de ville skade Grimsgaard-Ofstad dersom Norge ikke betalte. Likevel holdt Solberg fast ved at Norge ikke skulle betale penger til en terrororganisasjon.

I dette intervjuet snakker hun ut om en av årets mest dramatiske hendelser.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Voldsom beskjed

1. februar får UD formidlet et fotografi av en savnet nordmann, og et krav om løsepenger.

– Da vi fikk vite at det var sannsynlig at det var et norsk gissel i Syria, var det en voldsom beskjed. I starten var det usikkert hvem han var og hvor han var. Etter hvert fikk vi direkte henvendelser fra IS og de bekreftet at de hadde et norsk gissel. Da måtte vi finne familien, ta kontakt med dem og sette i gang det som må gjøres i slike situasjoner, sier Solberg til Dagsavisen.

Politiet og UD begynte å jobbe med forhandlingsstrategier, ta kontakt med eksperter på feltet og undersøke hvilke land som kunne hjelpe Norge.

– Dette er en fryktelig sak, ikke minst fordi han har familie som har levd lenge med gisselsituasjonen, sier Solberg.

Statsministeren har selv hatt kontakt med familien til Grimsgaard-Ofstad.

– Jeg har hatt kontakt med familien i et par runder, men det er de som jobber med gisselsituasjoner i politiet og utenriksminister Børge Brende som har holdt mest kontakt, sier Solberg.

– Det er kanskje uvanlig at statsministeren har personlig kontakt med de pårørende? Var det viktig for deg?

– Ja, det var viktig og riktig å ha kontakt med foreldrene. Det var også viktig for å sørge for at de fikk all den hjelpen de trengte. Jeg understreket at de måtte be oss om hjelp hvis det var noe vi kunne hjelpe med under gisselsituasjonen, men også da det var klart at det var sannsynlig at han var henrettet. Det er viktig å passe på og høre at de også vet at de kan stille krav og be om hjelp, sier Solberg.

Holdt på håpet

Videoene som ble formidlet til UD, ble tatt med til Statsministerens kontor hvor Solberg selv så hva IS gjorde med det norske gisselet.

– Jeg har sett videoene av resultatet av torturen. Det er det de har sendt i bilde og video. Det var sterkt. Det understreker at IS er en brutal organisasjon, sier Solberg.

Familien har selv fortalt at IS lemlestet Grimsgaard-Ofstad to ganger. Først fjernet de tommelfingeren på venstre hånd, deretter alle fingre på hans høyre hånd, hele tida under trusselen om å bli drept. Norge betalte likevel ikke ut løsepengene. «Til slutt gjorde IS så alvor av truslene og drepte ham», skrev familien i en uttalelse i november.

– Å se disse videoene, men likevel ikke kunne gjøre det gisseltakerne krever vel viten om at det kan føre til at noen dør, hvordan er det å stå i en sånn situasjon?

– Vi har holdt på håpet om at vi gjennom andre kilder kunne påvirke muligheten for å få han fri, selv om muligheten ble mindre og mindre. Det er sånn man må jobbe: Er det andre muligheter til å få gjort noe? Det er voldsomt og grusomt. Man tenker at det er et medmenneske, det er snakk om foreldre og familie rundt. En kan leve seg inn i at dette er en utrolig vanskelig situasjon, sier Solberg.

Hadde Norge bukket under for presset og betalt, kunne det satt flere borgere i fare, mener statsministeren.

– Den norske regjering har vært tydelig på at vi betaler ikke ut løsepenger. Vi kan forhandle, opprettholde kontakt og forsøke å finne måter å befri gisler på, men ikke gi penger. Hvis det blir en oppfatning av at den norske regjering alltid betaler, vil det sette flere norske borgere i fare.

– Er dette det verste du har opplevd i din tid som statsminister?

– Jeg synes terrorbildet totalt sett er vanskelig. Jeg må innrømme at det er sterkt, men det er også sterkt når ungdom begår selvmord og gir opp livet sitt i vårt samfunn. Det viser at det fortsatt er en jobb å gjøre for å gjøre vårt samfunn bedre. Alle dødsfall er vonde og tunge for de pårørende som sitter igjen, sier Solberg.

LES KOMMENTAR: Erna vil ha blest om regjeringen (Irene Halvorsen)

– Interessant utvikling

2015 har vært et turbulent år, nasjonalt og internasjonalt. Solberg erkjenner at da hun ble statsminister hadde hun ikke forestilt seg at det utenrikspolitiske bildet skulle bli så komplisert.

– Vi har måttet hanskes med mange store hendelser fordi verden er forandret i øyeblikket. Det som skjer utenriks, påvirker Norge, som flyktningkrisen og Russland/Ukraina-konflikten, sier Solberg og legger til at det også har vært positive tegn i 2015:

– Det er bra at verdenssamfunnet klarer å holde fast ved noen av de langsiktige prosjektene, som FNs bærekraftsmål og ny klimaavtale i Paris. Det er større utfordringer internasjonalt, men det er også et fellesskap om at løsningene må finnes i det multilaterale samarbeidet. Det er en interessant utvikling. Da Russland flyttet militær kapasitet til Syria, sa jeg at det kunne være bra og det kunne være dårlig. Det er bra om de velger å være med i kampen mot IS, og dårlig om de bare skulle beskytte Assad. Hovedhensikten er nok fortsatt det, men vi ser at de har forandret fokus. Det har noe å gjøre med et passasjerfly som skytes ned og terrorangrepet i Paris, sier Solberg.

– At et norsk gissel blir drept av IS, er kanskje ikke en faktor som påvirker Norges beslutning, slik som Paris-terroren påvirker Frankrikes, men vi har fått en henvendelse fra USA om å delta i Syria. Hva svarer vi på den?

– Vi har ikke noe svar ennå, men vi jobber med saken for å finne en løsning. Her er det flere elementer: Fristen for vårt engasjement i Irak, nærmer seg. Skal vi forlenge innsatsen vi allerede gjør der? Vårt primærområde har vært Irak, og å bekjempe IS der. USA ber også om andre kapasiteter, noe spør de alle land om, andre ting spør de Norge spesifikt om. For oss er det viktig å gå grundig igjennom dette. Vi har et annet sikkerhetsbilde i nord som er dimensjonerende for hva vi kan bidra med andre steder. Jeg tror ikke amerikanerne forventer svar på denne siden av jul.

Norge er et terrormål

– Mange engster seg for at hvis Norge deltar i krigen i Syria, så kan terror også ramme her hjemme. Er det noe du tenker på?

– Det er ikke noe skifte hvis vi skulle delta i Syria. Folk må være klar over at vi over lang tid har vært med i kampen mot IS. Vi er deltakere i en koalisjon med bred støtte i Stortinget. IS blir ikke bekjempet hvis vi ikke bekjemper dem også militært. Det viktigste er å finne en fredsløsning i Syria og en bred, inkluderende styring i Irak, som kan sette kreftene inn på å slå ned IS gjennom egne styrker. Men det må en militær runde til for å slå dem tilbake.

– Du mener med andre ord at Norge allerede er et terrormål for IS?

– Hvis vi deltar, kan det bidra til å øke terrortrusselen mot Norge, og hvis vi ikke deltar kan trusselen øke. Sånn sett er det både og. Men vi må huske at det er IS som øker terrorfaren i verden. Hvis de har et tilholdssted hvor de får trene og holde på, så er det den største trusselen mot oss, sier Solberg.