4
Freddy Fuego
Hausmannsgate 31 A, Oslo
Mat: 4
Meny: 4
Miljø: 4
Service: 4
Pris: 5
Idet vi knapt trodde det var plass til flere mexicanskinspirerte spisesteder i Oslo, spratt Freddy Fuego opp rett ovenfor Kulturkirken Jakob. Det nyoppussede lokalet som knapt er mer enn et gatekjøkken, har klemt seg inn mellom Verkstedet og nyoppstartede Rotisserie. Glem omfangsrike menyer, servering ved bordene og små kreasjoner på sprø skjell. Her er det bestilling i disken som gjelder, og menyen er såre enkel.
Freddy Fuego selger nemlig kun burritos. Kjekt for dem som har bestemmelsesvegring, selv om valgets kvaler ikke er fullstendig kvalt. Kjøtt eller vegetar? Sverger du til kjøtt, krymper valgmulighetene ytterligere, til tre: Storfe, kylling eller svin. Byløvene går for det største og det minste dyret på plakaten.
Vi framfører vårt ærend i disken – en El Classico og en El Pollo – og burritoen går gjennom tre stadier.
Én: Hun bak disken griper en lefse, lar den lande på disken, smører utover ris, svarte bønner, stekt løk og paprika, pluss kjøtt. Ferdig.
To: Burritoen foredles. Vi har kommet til tilbehørsmannen. Velg salsa, vil du ha rømme og ost? Burritosen blir til en liten pakke og varmes opp.
Tre: Tilbehøret vi bestilte hos nummer én, er på usynlig vis blitt formidlet til nummer tre – kanskje mens vi sto og studerte salsamulighetene. Nå står det klart i en liten kurv og venter på oss. Ovnsbakte søtpoteter og nachos med avokado. Vil vi ha salsa til nachosen også? Åh ja, og mannen bak disken – den irske eieren av stedet – klasker oppi både grønn salsa verde og det de kaller xni pec – marinert rødløk, urter og chili. Vi skal få smake begge.
Det hele tar litt lengre tid enn vi hadde satt pris på om vi hadde hatt hastverk. Men det har vi ikke, og ventetida skyldes mest at stedet allerede er blitt populært.
Vi plasserer baken på lyse trebenker og tar oss i å tygge i takt med den viltre, mexicanske trompeten som danser ut av høyttalerne. Rolig nå. Utsikten mot Kulturkirken Jakobs røde mursteinsfasade og grønne trær senker tyggefrekvensen. Freddy Fuego har ikke falt for fristelsen til å innrede med mexicanske effekter. Her er alt rolig og rent, med gråfarger på vegger og gulv. Nordisk, som interiørbloggerne ville ha sagt. Det er bare to langbord i lokalet, i tillegg til den lange vindusbenken. Regn med å få naboen tett innpå.
Byløvens El Classico beskrives som utvalgte biter av kvalitetskjøtt marinert i timevis i Freddys hemmelige miks av hele chipotlechilier og krydder, deretter langtidskokt. Løvinnens fugl, El Pollo, er blitt svøpt i chili, urter og krydder, deretter stekt. Til El Classico har vi valgt salsaen kalt pico de gallo – tomat, løk, grønn chili, koriander og limejuice. Til El Pollo ble det salsa verde med tomatillos – som er en slags grønn, mexicansk tomat – koriander, chili og lime.
Tanken på chipotle gir vann i munnen, men hvor er den? Byløven finner ikke den røkte chilismaken han er på jakt etter. Kjøttfibrene faller imidlertid perfekt fra hverandre, og kjøttet er saftig og mykt. Også kyllingkjøttet får oss til å bruse med fjærene. Begge burritosene er milde, og det hadde ikke gjort noe med litt mer sting. Det kunne vi for så vidt ha sørget for selv ved å velge en sterkere salsa, men andre steder har disse to gitt nok styrke for Byløvene.
Burritosene er myke og saftige, uten at det drypper saus ned over hake og klær. Vi er glade vi bestilte nachos ved siden av, for vi trenger kontrast til den putemyke burritosen. Guacamolen som følger med nachosen, er det ingenting å utsette på. Salsaene er ingen innertier. Xni Pec har en nesten kjemisk smak som Byløvene ikke helt klarer å sette pris på. Når vi nå får den grønne salsaen også utenfor kyllingburritosen, kjenner vi at den smaker nesten bare lime. I tillegg har Byløvene slengt på en tier og fått en liten skål med ovnsbakt søtpotet, som en fin, søt kontrast til alt det andre. Alt serveres i plast. Ikke spesielt miljøvennlig, men oh so gatekjøkken.
LES OGSÅ: Ny mexicaner på løkka
Det er godt, det er kjapt, det er et stilig sted, og vi blir skikkelig mette. Til å være gatekjøkken er servicen et hakk opp fra hva vi er vant til. Nummer tre fra disken tar seg en runde med vannkanna og fyller på iskaldt vann til gjestene, og han er blid og oppmerksom. Men i matveien er vi nok blitt litt bortskjemte fra mexicanske steder med hakket mer finesse. Det er riktignok ikke mye som skal til for å vippe Freddy Fuego en karakter opp. Prisen, en hundrelapp per lefsepakke, er det heller ingenting å si på. Dette er et knallgodt alternativ når du er sulten i sentrum.
