Nyheter

Opprørets time er kommet

De har klokkertro på lærer’n, men slakter arbeidsmetodene lærerne i Oslo er pålagt å bruke. En ny stemme har slått seg inn i norsk skoledebatt denne våren: «Foreldreopprør i Osloskolen».

– Det viktigste for barnas læring er ikke standardiserte tester, men den gode relasjonen mellom lærer og elev, sier Katinka Brodin og Gunhild Nohre-Walldén i Foreldreopprør i Osloskolen. FOTO: Arne Ove Bergo

Et halvt år etter at Facebookgruppa så dagens lys, har initiativtakerne deltatt i TV-debatt om testtyranni, skrevet og svart på diverse kronikker og satt dagsorden i riksmedia gjennom avsløringen av lærerknebling på Haugerud skole.

De er blitt kontaktet av fortvilte foreldre som ikke tør stå fram med navn, men gjerne vil dele sin historie – mens debatten om hva som er god læring og god skole raser blant engasjerte foreldre og skolefolk på gruppas Facebook-side som i dag har 2.500 følgere.

– Vi hadde aldri ventet en sånn enorm respons. Jeg blir oppringt på kveldstid av foreldre til barn som vil slippe å gå på skolen og har vondt i magen fordi de gruer seg til fredagens uketest, sier Gunhild Nohre-Walldén, en av initiativtakerne bak Facebookgruppa «Foreldreopprør i Osloskolen».

Selv er hun blitt forsøkt «parkert» som en misfornøyd mamma med for dårlig dialog med skolen der barna hennes går. Etter en kronikk i Aftenposten i april, skrev utdanningsdirektøren i Oslo, Astrid Søgnen, sågar at Nohre-Walldén mistenkte 10.000 Oslo-lærere og skoleledere for uredelighet.

Støtter læreropprør

– Slik er det selvsagt ikke. Jeg har et veldig godt forhold til lærerne og et godt samarbeid med skolen til barna mine. Det har vært en forutsetning for mitt engasjement. Problemet er styringssystemet i Oslo-skolen – ikke den enkelte skole eller lærer. Vi vet at det er mange dyktige lærere i Oslo-skolen, sier Nohre-Walldén, som får støtte av Katinka Brodin, en av de andre initiativtakerne bak foreldreopprøret.

Engasjementet blant de 35 foreldrene som utgjør ressursgruppa i foreldreopprøret, stikker dypere enn som så:

– Vi er en gjeng samfunnsengasjerte foreldre som ønsker en bedre skolehverdag både for egne og andres barn. Målet er at foreldreopprøret skal gi modige lærere støtte til å starte et læreropprør slik vi så i Sandefjord, sier Nohre-Walldén.

Dette er kjernen i kritikken fra foreldreopprøret:

  • Overdreven bruk av prøver, tester og vurderinger.
  • Prestasjonsorientert drilling i basisferdighetene lesing, skriving og regning på bekostning av andre fag.
  • Undervisning som spisses mot det elevene og skolen skal måles på. Såkalt «teaching to the test».
  • Resultatlønn til lærere og rektorer basert på hvilke elevresultater de kan vise til.
  • Mangel på reell ytringsfrihet for lærere og rektorer som blir avkrevd lojalitet til systemet.
  • Undergraving av lærerprofesjonen gjennom politisk detaljstyring.

LES OGSÅ: Brev til en rektor

– Gjør barn ulykkelige

– Samlet sett representerer dette en utvikling som faktisk gjør mange unger og deres foreldre ganske ulykkelige, sier Nohre-Walldén.

Hun er fullstendig klar over at Oslo-elevene presterer over landssnittet. Mange barn tilpasser seg den prestasjonsorienterte skolen.

– Men ikke alle takler den hverdagen like godt. Mange har åpenbart følt seg ganske alene. Det virker som om vi har stukket hull på en byll, sier Nohre-Walldén, som selv er utdannet allmennlærer, men har jobbet i privat sektor i mange år.

Tung bør

Det siste halvåret har foreldrene bak foreldreopprøret fått mange hverdagshistorier: Om seks- og sjuåringer som føler nederlag fordi de ukentlig må sette sure fjes, «rødt lys» eller krysse av for «dette kan jeg ikke» som dom over egen måloppnåelse. Eller som tror de ødelegger for andre fordi de vet at de trekker ned snittet på de nasjonale prøvene.

– Det er en tung bør å bære på små skuldre. Slik skal det ikke være, fastslår Nohre-Walldén.

Foreldreopprøret er positive til læringsfremmende prøver, men mener omfanget av testing som ikke fremmer læring har gått fullstendig av hengslene. Ifølge Nohre-Walldén har datteren hennes hatt cirka 350 prøver og tester fra 1. til 7. trinn.

LES OGSÅ: Lojalitetskrav for lærere skaper bekymring

Flere tusen

I en skriftlig halvårsvurdering på 3. trinn på en skole i Oslo, blir barna vurdert etter 21 mål. I en klasse med 28 elever må læreren altså holde styr på 588 individuelle læringsmål. På årsbasis utgjør det 1.176 læringsmål. Oppå dette kommer alle målene i ukeplaner og uketester. Til sammen tusenvis av mål som læreren skal gi konkrete tilbakemeldinger på.

– Dette stjeler enormt med tid fra det læreren egentlig skal holde på med, nemlig planlegge og tilpasse undervisning. Målstyringen gjør lærerne til byråkrater istedenfor fagpersoner med profesjonelt handlingsrom, mener Nohre-Walldén, som viser til Ludvigsen-utvalget som nylig la fram en offentlig utredning om framtidas skole.

Ifølge utvalgsleder Sten Ludvigsen må elevene gå mer i dybden på stoffet og bruker mer tid på å utforske ting.

– Måten Osloskolen styres på, drar i motsatt retning og er gammeldags. Fragmenterte læringsmål og hyppig testing gir overflatelæring istedenfor dybdelæring, sier Katinka Brodin.

Hun synes det er trist at små barn synes det er kjedelig å lære. Og at barn kommer hjem og sier at «denne uka trenger jeg jo ikke å lære, for jeg har ikke uketest på fredag.»

Mye på spill

De engasjerte mødrene kan begge skrive under på at initiativet deres har kostet.

– Det oppleves både som motiverende og skummelt å kritisere skolen. Vi ser at mye står på spill for ansvarlige politikere og byråkrater, sier Brodin.

At de to likevel har valgt å gå i bresjen for et foreldreopprør, beror etter eget utsagn på at de ikke hadde noe valg.

– Mange av oss har drevet en ensom kamp i lang tid. Ønsket om å stå sammen har vokst fram sakte, men sikkert, sier de to.