Vil lokke geiter til by’n

Regionkontor landbruk ønsker å skjøtte landskapet med den utryddingstruede norske kystgeita i Oslos skjærgård, på flere av øyene i Oslo og i kulturlandskap som Sørkedalen. Bakgrunnen er at kulturlandskapet som er skapt gjennom generasjoner, er i ferd med å gro igjen og forsvinne. Med sin nitide gumling kan beitedyr som kystgeita holde busker og kratt unna. De kan åpne landskapet og holde siktlinjene mot vann og sjø åpne. Dyrene vil minske behovet for rydding og slått.

Gourmetmat

– Kystgeitene har et beitemønster som egner seg, sier landbruksrådgiver Jonas Løvaas Gjerstad.

– De foretrekker urter og skudd og blader på treaktige planter som busker og trær. I motsetning til sau og storfe som foretrekker gras. Den er flink til å klare seg på utegang og tar seg godt fram i terrenget. Kystgeita holdes som ammegeit som passer godt på kjeet sitt, det vil si at de ikke melkes, men holdes for kjøttet, sier Gjerstad.

Han arbeider ved Regionkontor landbruk. Det er Oslo, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Lillestrøm sitt lokale landbrukskontor.

Gjerstad mener at ved å plassere ut kystgeiter slår en to fluer i en smekk. Man holder kulturlandskapet i hevd og tar vare på en utrydningstruet norsk rase. Kystgeita er kritisk utrydningstruet. Det er bare om lag 200 slike geiter igjen i Norge. De holdes for kjøttproduksjon. I framtida kan kanskje geitekjøtt fra Oslos skjærgård bli kortreist gourmetmat på restauranter i hovedstaden. Kjøttet er magert og smaker av vilt, ifølge landbrukskontoret.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]

Forprosjekt

Gjerstad forteller at Regionkontor landbruk har igangsatt et forprosjekt sammen med bymiljøetaten og private bønder.

– Vi ønsker å bruke den norske geita i et norsk kulturlandskap. Den er egnet til å holde kulturlandskapet åpent.

Gjerstad forteller at navnet på øyene i Indre-Oslofjord viser at det har vært beitende geiter der tidligere. Her har vi navn som Killingen, Kjeholmen og Geitholmen.

Villnis

– Nå tar villnis av einer og tornete rynkeroser over. Dette er den rene delikatesse for geiter. Blir landskapet «skjøttet» av kystgeiter, vil det bli mer attraktivt for folk.

Gjerstad sier at geitene vil holde seg på avstand fra folk, men de er nysgjerrige og vil komme bort for å se på hva folk driver med. Beitende dyr vil gi et spennende innslag i landskapet. Det vil være en berikelse når man ferdes i naturen.

– Geitene vil ikke gå fritt omkring som de selv vil. Vi vil styre hvor de skal beite ved hjelp av gjerder, sier Jonas Gjerstad.

Søknaden til Mattilsynet om flytting av geiter skal være ferdig til 1. juli.