Nyheter

«Stasminister», puddel og Marilyn

Han var opposisjonell både i sitt liv og i sin kunst. Hvor mannen sluttet og kunsten startet var til tider vrient å skille.

Her får vi dem alle. Alle de omstridte verkene som er blitt kjent over hele verden. Nixon-kollasjer og passet Slettemark reiste til USA med. Ja, for han reiste til USA og i Europa, med et Nixon-bilde i passet sitt - gjentatte ganger. Puddelen, ifølge Slettemark kunstens tøffelhelt, er på plass i flere utgaver. Vi får installasjoner og vi får videokunst - alt som en kommentar til både datida og nåtida. Og så får vi se hans Vietnam-bilde (Av rapport fra Vietnam), det mest medieomtalte norske kunstverket, som består av en rød munn, et amerikansk flagg og en barnefigur.

- Ja, kunsten er stadig aktuell, sier Karin Grönlund, som sammen med søsteren Marie levde og samarbeidet med Slettemark de siste 26 årene av hans liv.

Hun sikter til hans arbeider der Slettemark viser sin forakt for fascismen og institusjoner og da særlig psykiatrien og politistaten. Hans motstand mot høyresiden var åpenbar og dette er jo aktuelt over hele Europa den dag i dag og særlig her hjemme i Norge hvor det nettopp har vært valg. Slettemark var også sterkt imot obligatoriske ID-kort og kjempet mot dem. Noe som også finner resonans i dag med dataspor og ID-tyveri.

- Vi har ikke sett en så komplett utstilling av hans verker før. Det er bare så synd Kjartan ikke lever så han selv kunne se og oppleve dette her, sier Karin Grönlund om utstillingen som åpner i Oslo på Museet for samtidskunst denne helgen og pågår til 23. februar.

Utstillingen favner over 220 verker, hvor kun 15 er fra museets samling, resten er lånt inn.

- Kjartan Slettemark er kanskje Nordens største samtidskunstner og det har ikke vært noen fullverdig utstilling med hans verker på over 30 år. Derfor er denne utstillingen viktig, sier kurator Stina Högkvist til Dagsavisen.

Blant arbeidene finner vi også tennisracketen og skiltet med piggtråd som Slettemark laget da Björn Borg spilte Davis Cup-match mot Chile i Båstad i 1975.

- Kjartan var sint og mente det var galt å spille tennis mot Chile og juntaen, sier Karin Grönlund videre når Dagsavisen er med på en rundtur i utstillingen.

Parykk

Ofte var Slettemarks kunst et resultat av tilfeldigheter, men kanskje tilfeldigheter satt i system? Da han i 2003 skulle motta en pris på Konstakademien i Stockholm, var det tid for en tale. I den anledning syntes han det passet å bære en Gustav III-parykk siden den kunstinteresserte kongen jo grunnla akademiet. Men en slik parykk fant man ikke, så da han ble spurt om det var greit med en Marilyn Monroe-parykk var svaret selvsagt ja. Slettemark gikk inn i rollen som sexsymbolet lett som bare det, og siden laget han en rekke arbeider med Marilyn som motiv, men på Slettemark-vis selvsagt.

Han satt også fengslet på celle med et medlem av Black Panthers, Sherman Adama, etter å ha sendt hasj i posten til sitt eget såkalt algeriske bryllup. Men han hadde ikke pakket inn hasjen særlig godt, så den ble stoppet på grensa.

Nixon

Gjennom sin karriere arbeidet Slettemark med alt fra tegning og maling til installasjoner, foto, videokunst og performance, men ofte alt på en gang.

I utstillingen kan besøkende selv ta passfoto i Nixon-stil. Her er også en hengekøye med et videokamera og en skjerm så du selv kan være fokuset i ditt eget liv. For mye av kunsten til Slettemark handler om å bli sett, oversett og selvrealisering - noe som er mer aktuelt enn noensinne.

- Kjartan var opptatt av slike ting og satte seg selv i kunsten, sier Karin Grönlund.

Selve utstillingen følger hans virke kronologisk, der den tidsmessig strekker seg fra hans tidlige tegninger fra Naustdal i Sunnfjord til hans siste verk produsert i Sverige. Et av hans senere prosjekter var den ikke-territorielle staten Kjartanistan, med egne pass og greier. Som seg hør og bør var Slettemark «stasminister», for det skulle jo selvsagt også være stas å være «stasborger».

espen.rusdal@dagsavisen.no

Kjartan Slettemark (1932-2008)

Svensk-norsk kunstner, særlig kjent for sine kontroversielle bilder på 60- og 70-tallet og da spesielt Vietnam-bildet.

Slettemark fikk kunstnerlønn av den svenske staten og har mottatt en rekke ærespriser.

Han tok stadig i bruk nye medier, materialer og uttrykk og jobbet med alt fra maleri og tegning til foto, video og performance.

Han jobbet og levde sammen med Karin og Marie Grönlund.

Født i Sunnfjord, og utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo.

I 1966 ble Slettemark svensk statsborger.

Slettemark døde i Stockholm 13. desember 2008.

Kilde: Wikipedia

Nyeste fra Dagsavisen.no: