Nyheter

– Nærmer seg en lovløs arena

– Jo mer uskyldig ofre er, desto mer skyld risikerer de å bli tillagt. Dette er en kjent mekanisme.

Bakgrunn: Læreren Clemens (65) skadet for livet av elev

– Jo mer uskyldig ofre er, desto mer skyld risikerer de å bli tillagt. Dette er en kjent mekanisme.

Det sier forsker og førsteamanuensis Børge Skåland ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

I fjor tok han doktorgrad på vold og trusler mot lærere. I sin avhandling intervjuet han 14 lærere som alle hadde opplevd grove trusler eller fysisk vold fra elever. Det kan være lærere som er slått ned, sparket, løftet opp og hengt på en knagg eller har mottatt trusler av typen; «det kommer til å skje deg noe om du ikke gir meg ståkarakter» eller «ser jeg deg utenfor skolen skal jeg sørge for at du ender på sykehus.»

Han mener lærer Clemens Saers` erfaring er i samsvar med mekanismer man vet kan inntreffe når mennesker utsettes for overgrep og ekstreme handlinger, basert på internasjonal forskning.

Leter etter feil hos offeret

– Det kalles «victim blaming» og handler om at kollektivet verner seg ved å anklage offeret når virkeligheten blir for vond å ta inn. Dette er en kjent mekanisme også i voldtektssaker, sier Skåland og fortsetter:

– Vi ønsker alle å tro at verden er forutsigbar og rettferdig. At bare vi handler rett, vil vi også skånes for urettferdighet og ondskap. Ingen liker å tro at dårlige ting skjer med gode mennesker. Det kalles «Believing in a Just Wold (BJW)» eller på norsk; «troen på at verden er rettferdig», forklarer Skåland.

– I dette ligger også at vi er villige til å gå ganske langt for å forklare eller rasjonalisere vekk urettferdighet, ofte ved å bebreide offeret. Jo mer uskyldig ofre er, desto mer skyld risikerer de å bli tillagt.

– Vi leter etter feil ved personen eller måten vedkommende har opptrådt på. Fornektelse ligger farlig nært, forklarer førsteamanuensis Børge Skåland.

Les også: De hemmelige vekterne på OHG (Dagsavisen pluss)

Vil stoppe anmeldelse

Et hovedfunn i avhandlingen hans er at lærere som blir krenket av elever, ofte føler seg sviktet og isolert.

– Det er et gjennomgående funn at de føler seg sviktet av ledere, tillitsvalgte, kolleger og fagforening. Ofte må de til utenforstående aktører som fastlege, politi eller advokat for å finne støtte, sier han.

Forskeren mener videre å se en tendens til at skoleledelse og ansvarlig etat, ikke tar vold og trusler mot lærere tilstrekkelig på alvor. Dette til tross for at Arbeidsmiljøloven gir arbeidsgiver et betydelig ansvar.

– Skolen er nærmest blitt en lovløs arena der elever kan utøve vold og trusler mot både lærere og andre elever uten at det får nevneverdige konsekvenser.

– Flere av intervjuobjektene mine har forklart at de følte seg direkte motarbeidet da de ville anmelde forholdet til politiet.

Skåland mener det ligger i læreryrkets normer at du skal ha kontroll og være sjefen i klasserommet.

– Ergo er det også tabu å snakke om disse hendelsene. Hensynet til elevene veier tyngst, og det hele ties i hjel. Skolene må få langt bedre rutiner for hvordan denne type elevatferd skal takles. I tillegg mener jeg det må inn i lærerutdanningen som tema, sier Børge Skåland ved HiOA.

Mer fra Dagsavisen