Nazi-bunkeren under Ruseløkka

Under den andre verdenskrig bygde den tyske okkupasjonsmakten flere bunkere i Oslo. En av dem ligger under Ruseløkka skole, og var en del av et større antall bunkere i bydelen.

I dag er bunkeren utilgjengelig, men vil ikke komme i konflikt med bygging av ny skole.

– Det underjordiske auditoriet som tilhører Oslo Tekniske Skole ble anlagt på 1990-tallet og da fjernet man også den underjordiske maskinstasjonen som hørte til anlegget, sier byantikvar Janne Wilberg til Dagsavisen.

Les også: Nå er det avgjort: Ruseløkka skole kan rives

Klaget på rivevedtak

Diskusjonene rundt rivingen av Ruseløkka skole har vært mange og intense. Men nå har Fylkesmannen sagt sitt, og godkjent at skolen rives. Nytt bygg bygges et annet sted på tomten.

– Hvis alt går etter planen, skal riving starte i begynnelsen av februar, skriver kommunikasjonsdirektør i Undervisningsbygg, Marit Thorsen, i en e-post til Dagsavisen.

To av Høyres bystyrepolitikere, Geir Kvarme og Grete Horntvedt, har blant annet stilt spørsmål om bunkeren under skolen er verneverdig, og bedt om avklaring på en del ubesvarte spørsmål rundt rivingen.

Nedgangen til bnkeren ved Ruseløkka skole ble revet tidlig på 2000-tallet. Foto: Byantikvaren

Telefonovervåkning

Byantikvar Janne Wilberg har tidligere jobbet med bunkere i Forsvaret, og er en av dem som kjenner andre verdenskrigs underjordiske Oslo best.

Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG), innhentet denne kommentaren fra byantivaren i svaret til Kvarme og Horntvedt vedrørende verning av bunkeren.

– Ruseløkka-bunkeren ble vernevurdert av Forsvarets Kulturminneprosjekt (1995–2000) som var ansvarlige for utarbeidelsen av Landsverneplan for Forsvaret (2000), skriver Wilberg.

Hun forteller at Ruseløkkabunkeren ble anlagt av den tyske sikkerhetstjenesten for å drive telefonovervåking.

– Bunkeren ble overtatt av den norske E-tjenesten etter krigen, der anlegget ble videreført, blant annet i overvåkingen av den politiske venstresiden i etterkrigstiden, en historie som blant annet er kjent gjennom Lundkommisjonen og overvåkingsskandalen på 1980-tallet, fortsetter hun i svaret.

Vernevurderingen ble gjort i forbindelse med at anlegget var gått ut av militær bruk og at Forsvaret derfor ønsket å kvitte seg med anlegget. Ettersom bunkeren ligger på kommunal grunn, var Oslo kommune eneste aktuelle til å overta anlegget.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Oslo ville ikke overta

Bunkeren under Ruseløkka kan dermed knyttes både til andre verdenskrig og den kalde krigen.

– Ettersom anlegget var strippet for alt teknisk utstyr og hadde gått ut av bruk da vernevurderingen kom, kom man til at det kun ville være aktuelt å verne anlegget dersom man kunne sikre at bunkeren ville være allment tilgjengelig og at en formidling av anleggets historie. Oslo kommune takket nei til tilbudet om å overta anlegget. Dermed ble bunkeren ikke tatt inn i Landsverneplan for Forsvaret og ble dermed heller ikke vernet. Bunkeren ble dermed murt igjen og sikret som en del av Forsvarets avhendingsprosedyrer, skriver Wilberg.

Bakgrunn: Nekter å gi opp skolen

– Strippet og tom

– Det er ingenting ved bunkeren som er verneverdig. I dag er den strippet og helt tom, sier Janne Wilberg til Dagsavisen.

Bunkeranlegget ligger plassert mellom dagens skolebygning og Oslo Tekniske skole. Det hadde opprinnelig nedgang fra skolegården mellom de to skolebyggene. Denne er i dag gjenmurt, i likhet med den opprinnelige nødutgangen mot Ruseløkkveien.

En ny skolebygning vil ikke berøre noen del av dette anlegget.

Myter

Av bunkerne tyskerne bygde under krigen, er den under Oslo Handelsgym den mest kjente. I dag er det museum i lokalene hvor den tyske hærledelsen i Norge holdt til under mesteparten av krigen og der den sivile administrasjonen med Terboven i spissen holdt til da Norge igjen ble et fritt land. Senere begikk han selvmord på Skaugum.

Men det skal ikke ha vært noen sammenheng mellom denne bunkeren og den på Ruseløkka.

– Det er en myte at det finnes et nettverk av tunneler som forbinder bunkerne i Parkveien med bunkerne i Ruseløkkaområdet. Bunkeren på Ruseløkka skole har hatt en funksjonell sammenheng med to andre bunkere langs Ruseløkkveien, men de har ikke vært forbundet med tunneler, sier Wilberg, som var med å kartlegge Oslos bunkere da hun jobbet i Forsvaret og som senere har hatt ansvaret for Byantikvarens omfattende kartlegging av tyskerbyggeriet i Oslo under andre verdenskrig.

– Forsvaret vurderte vern av bunkeren. Oslo kommune fikk tilbud om å overta, men takket nei. Siden er hele anlegget strippet for den minste ledning og skrue, sier hun.