---
Hvem: Anna Blix
Hva: Biolog, forfatter og politisk rådgiver
Hvorfor: Har gitt ut boka «40 uker, en menneskegraviditet og 81 andre måter å få barn på»
---
Dyr er gravide på mange måter. Fortell om de rareste!
– Sjønelliken gror en klone av seg selv på siden av kroppen. Så har du de som bare slipper egg og sperma ut i havet, jobben med å finne hverandre må de klare selv. Surinampadde, som egentlig er en frosk, blir gravid på ryggen. Vanlige frosker legger egg i vann, men disse har evolvert til å ta vare på eggene sine for å sikre bedre overlevelse. De har begynt å klistre eggene på ryggen, så svulmer rygghuden opp rundt eggene. Der ligger de til de er rumpetroll og til slutt ferdige frosker som popper ut av ryggen. Og så har du haier som er gravide i 3,5 år, og blekksprut som passer på eggene sine helt til de klekker. I mellomtida spiser de ingenting, så når eggene klekkes dør de.
Hvilket dyr har den beste graviditeten?
– I et kjønnsperspektiv vil jeg si sjøhesten. Der er det hannen som er gravid og gjør jobben. Den føder etter tre uker, og har mange sammentrekninger i kroppen som ser ut som rier. Det er nok ikke veldig gøy. Hunnen legger egg i hans rugepung. Så kommer hun innom en gang om dagen for å sjekke at alt står bra til. Ellers bare flakser hun rundt.
[ «Gleden med skjeden»-forfatter: – Kvinner har både ereksjoner og «morrabrød» ]
Og den verste?
– Flekkhyene. Den føder gjennom en omdannet klitoris som ser ut som en penis. Det kalles en pseudopenis. Klitoris har vokst til et langt rør, som den også tisser gjennom. Det er veldig trangt når hun må føde valpene gjennom pseudopenisen. 60 prosent av førstefødte valper dør fordi det er så trangt. Måten du kan se forskjell på en han og en hun er at hun, hvis hun har født, har mange arr på klitorisen som har sprekt opp under fødselen.
Altså. Hva slags bok er dette?
– Det er en slags graviditetsbok. Jeg var gravid og ble veldig dårlig og kvalm. Hver uke reflekterer jeg over andre dyr som er ferdige med sin reproduksjon da. Hvorfor er ikke vi som dem? Som en ærfugl, som ligger på reiret i 4 uker og så er ferdig. Det må være ganske digg.
Har vi mennesker spesielt ubehagelige svangerskap?
– Det er bare vi som har svangerskapskvalmen. Noen få dyr spiser litt mindre i noen uker, men det er ikke observert dyr som spyr. Vi har én observasjon av en sjimpanse i fangenskap som virket å være kvalm, mens veldig mange mennesker er kvalme. Så det er vi som har vunnet i det evolusjonære lotteriet der.
[ Verdens største krigsskip er i Oslo og viser oss at verden er et skummelt sted ]
Fant du svaret på hvorfor det er sånn?
– Som biolog tenkte jeg at det er helt sjukt at jeg blei så kvalm og dårlig. Hvorfor har ikke dette blitt evolvert bort? Hadde jeg ligget i en steinalderhule for tusenvis av år siden hadde jeg daua. Men jeg kunne jo ligge hjemme og sende en melding til partneren min med beskjed om å ta med det jeg klarte å spise.
Ja, hva er den evolusjonære fordelen med det?
– Jo, vi mennesker spiser veldig mye forskjellig mat. Det er det få dyr som gjør. Da er det vanskelig å evolvere enzymer som kan bryte ned alt det som kommer med maten, som giftstoffer. Da er det de som ble dårlige som overlevde, mens de som spiste alt mens de var gravide døde. Vi mennesker passer jo også på hverandre. Det er vår største forskjell fra andre dyr. Det er det som gjør at det går an å være så dårlig.
[ Advarer minoriteter mot å reise hit: – Åpenlyst fiendtlig mot svarte ]
Likevel får vi skrekkelig hjelpeløse barn. De trenger jo hjelp til alt i flere år. Andre pattedyr føder jo unger som kan løpe fra rovdyr med en gang de er født?
– Ja, men mange av dem blir spist. Vi har veldig lav barnedødelighet, fordi vi tar så godt vare på hverandre. Og selv om barna våre er veldig hjelpeløse har de veldig stor hjerne. Og man skal jo ha babyen ut av kroppen. En flaggermus føder en unge som er 45 prosent av moras vekt. Så hvis jeg veier 60 kilo ville jeg født en baby på 25 kilo. Det er deilig å føde små barn. Det er en evolusjonær avveiing mellom å klare å føde og å få ut noe som kan klare seg litt selv.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Den amerikanske professoren Sarah B. Hrdys «Mother Nature». Der stiller hun spørsmål ved ideen om at alle mødre blant alle dyr har et medfødt morsinstinkt, at de automatisk vil være gode mødre. Hun mener at både menn og damer hos mennesker er like gode omsorgspersoner, at vi har evolvert til å passe på barna våre sammen.
[ Kjære barnehageansatte, dere hører ikke gråten fra et ensomt barn ]
Hva gjør deg lykkelig?
– Å sitte i fred på balkongen i sola og lese bok.
Hvis du nylig har født har du vel små unger? Da er det vel ikke så lett å få til?
– Nei. Men man kan strø nonstop utover stuegulvet og ta på hørselsvern.
