Navn i nyhetene

SV-Øvstegård: – Irriterende å ikke få sykedager for å være hjemme med syk papegøye

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård har travle dager som nye leder av Arbeids og sosialkomiteen på Stortinget. Vel så travelt er det å være omsorgsperson for dverg-papegøyen Wozzeck, som er syk.

Hvem: Freddy André Øvstegård (28)

Hva: Stortingsrepresentant for SV.

Hvorfor: Ny leder av Arbeids og sosialkomiteen på Stortinget.

God morgen. Hvordan er dagen, herr stortingsrepresentant?

– Dagen er bra, selv om jeg må være hjemme med en syk papegøye som sliter med en hudsykdom. Det er en liten dverg-ara, en sånn sjørøverpapegøye som heter Wozzeck. Han er en papegøye født på Kråkerøy, og har fjær i SV-fargene rødt og grønt. Han er snart tre år, men kan bli 60–70 år. Så han er et lite barn.

Får man fri for å være hjemme med syk papegøye?

– Man får ingen ting, og det er veldig irriterende. Så i dag er jeg hjemme og jobber til samboeren kommer og kan overta passet. Da kan jeg dra på kontoret

Forresten. Gratulerer med nytt verv. Du går fra utdanning til arbeid og sosial. Hvordan blir det?

– Jeg tar på meg dette med stort alvor. Det å lede en viktig komité i en tid hvor fordelingskampen er høy, er en stor oppgave. Det blir mye nytt og mange nye spørsmål å sette seg inn i. Nå skal jeg bruke mye tid på å prate med fagforbund, og organisasjoner for de som trenger hjelp fra Nav og andre, og bli kjent med de folka dette handler om.

Ara

Hvor vil de største slagene stå?

– Jeg tror de største vil stå på pensjon, særlig minstepensjon og vilkårene til de som ikke kan stå i jobb lenger. Det er en veldig tydelig klasse-urettferdighet, særlig med de mange innstrammingene som er gjort på pensjons-siden. Pensjonsutvalgets rapport kommer til høsten, og den vil jeg gyve løs på, samt kampen for å øke ytelsene til de som ikke kan jobbe. Dette er noe jeg har et sterkt personlig engasjement for, og jeg blir forbannet over den mistenkeliggjøringen, og klasseforakten enkelte politikere står for i møte med syke og uføre som ikke kan jobbe.

Dette er din fjerde komité siden du ble valgt inn som tidenes nest yngste stortingsrepresentant i 2017. Hvilken sak har gjort størst inntrykk?

– Det er jo trygdeskandalen som jeg var med på å behandle da jeg satt i Kontroll og konstitusjonskomiteen i forrige periode. Det å møte ofrene for den klassejustisen, samtidig som de på toppen med makt i stor grad fikk slipper unn konsekvenser, gjør inntrykk. Det viste meg en gang for alle, at rettssikkerheten i Norge er klassedelt og hvor galt det kan gå når man mistenkeliggjør de som trenger hjelp fra Nav. Jeg blir fortsatt sint når jeg tenker på det og mange som fortsatt ikke har fått oppreisning. Enda mer sint blir jeg av at Nav og politikere fortsatt driver med den mistenkeliggjøringen.

Torsdag ble renta nok en gang satt opp, prisen stiger på alt fra mat til strøm, og mange sliter. Når skal dere politikere ta inn over dere at vi lever i et klassesamfunn, hvordan rike blir rikere, og flere blir fattigere?

– Jeg stiller meg selv det samme spørsmålet, og det er det som er det store spørsmålet. Vi lever åpenbart i et samfunn med store klasseskiller. På den ene siden ser vi de økende køene foran matsentralene og Frelsesarmeen, og på andre siden ser vi kø på fast-tracken til privatfly med rute til Sveits for de aller rikeste. Det viser hvor ulikt folk har det i landet vårt.

Er det noen quick fix på fattigdom. Er det så enkelt som å bare å sette opp trygder og stønader?

– Landets økonomer har sagt at det ikke er en god grunn til å peke på renta, for å holde ytelsene nede. Det er egentlig en quick fix, og jeg mener at det er ikke er akseptabelt med fattigdom i Norge. De som trenger ytelser, skal ikke være fattige, og det kan vi gjøre noe med. Minsteytelsene for AAP, uføre og sosialhjelpssatsene må gå opp.

Kan nesten ikke snakke med deg uten å komme inn på pendlersaken, hvor du fikk en heftig skattesmell. Er den saken oppe og avgjort?

– Den er avgjort og ferdig, og alt i orden. Jeg har betalt hver krone, og er glad for det. Jeger glad for at Riksrevisjonen ikke fant noe kritikkverdig. Stortinget og skatteetaten var uenig og da ble det slik Skatteetaten mente det var. Jeg kunne klagd, men valgte å ikke gjøre det, og betale det Skatteetaten mente jeg skylte.

Dere slapp unna med å måtte tilbakebetale. Mens Nav-klienter som fikk for mye, havnet i fengsel?

– Skulle bare mangle at vi betaler det som er riktig, og jeg klager ikke over min situasjon. Det er strenge regler for de som trenger hjelp fra Nav, men det er grunnleggende urettferdig, at man blir straffet for det. Da ser man hvilke skarpe midler makta har, når man møter staten.

Hvordan bor du nå?

– Nå har jeg min egen leilighet på Grønland, som jeg har kjøpt sammen med min samboer. Her betaler jeg boliglån med renter og avdrag og hele pakka.

Du er østfolding oppvokst i Sarpsborg. Og i lys av den siste tidens dialektdebatt. Bruker du din egen dialekt fra Stortingets talerstol, eller legger du om til et forfinet Karl Johans gate-bokmål?

– Jeg er sarping, men, født i Fredrikstad. Broren min som er født i 86, var en av de siste som ble født i Sarpsborg. Etter det var det Fredrikstad som gjaldt, til det nye sykehuset på Kalnes åpnet i 2001. Mange sarpinger har Fredrikstad som fødested i passet, og de liker det ikke. Akkurat det er tungt å svelge for mange. Selv er jeg en «dialektsvamp», og følger de jeg snakker med. Snakker jeg med en trønder, så hermer jeg etter dialekten deres. Snakker jeg med en østfolding, så breier jeg ut. Jeg synes det er viktig med dialektmangfold, og fra Stortingets talerstol bruker jeg min egen dialekt. Østfold ligger tett opp mot klassesamfunnet, og dialekten har ofte blitt latterliggjort. I finere strøk blir Østfold sett på som noe «Harry» og arbeider-klasseaktig. Vi har aldri sett den samme latterliggjøringen av Vestlandsdialekter. Men jeg skulle gjerne sett at jeg «prækær» østfolding hele tiden.

Da må vi som alltid over på noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Ringenes Herre»-bøkene åpnet et univers for meg, og en verden jeg kan forsvinne i når jeg trenger en flukt fra virkeligheten.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg blir lykkelig av vårsola, etter en lang og grå vintrer. Det å kjenne at det varmer på kinna, er en av de beste følelsene som er.

Wozz

Hvem var din barndomshelt?

– Det var mamma Wenche, som gikk bort i 2020. Hun var et enestående menneske, og jeg savner henne veldig.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er et B-menneske. Jeg liker å sove lenge, og skulle ønske at jeg bare kunne sprette opp slik andre gjør.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drar jeg på festival, som Roskilde-festivalen hvor jeg bare kobler av alt som skjer i verden, drikker øl og koser meg, Jeg har vært der hvert år siden 2016 helt til pandemien satte en stopper. I år håper jeg å få til en relansering.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot/for?

– Mot klasseforakt i alle dets former. Det som gjør meg mest sint, er hvordan folk jeg har vokst opp med, blir sett ned på og mistenkeliggjort fordi man er syk, og ikke kan jobbe.

Er det noe du angrer på?

– Jeg anger på at jeg ikke tok meg et friår, og reiste mer rundt i verden før politikken og studier tok overhånd.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Med en brannkonstabel som kan få oss ut. Noen sier heismontør ser jeg, men de bør jo helst være på utsiden, og ikke innsiden.

Mer fra Dagsavisen