Navn i nyhetene

Nå skal hun skrive for byrådslederen. Uansett om det blir en fra Høyre eller Ap

NAVN I NYHETENE: Hege Ulstein tar tastaturet under armen og forlater denne avisa.

HVEM: Hege Ulstein (51)

HVA: Mangeårig aviskommentator og forfatter

HVORFOR: Har slutta i Dagsavisen for å bli taleskriver for byrådslederen i Oslo.

Yo! Skal du stikke? Hvorfor det?

– Det er fordi jeg har fått en veldig kul og spennende ny jobb. Og fordi at … selv om det har vært fantastisk å jobbe i Dagsavisen, så har jeg vært der i 25 år nå. Jeg har blitt over 50. Hvis jeg skulle gjøre noe nytt, er det tida for det nå.

Men leserne kommer til å savne deg! Tenker du ikke på dem, da?

– Jo da. Masse. Jeg kommer til å savne dem også. Jeg pleier å si, det er ikke sikkert at Dagsavisen har flest lesere, men Dagsavisen har best lesere. Alle tilbakemeldingene, både ris og ros, de kommer jeg til å savne. I tillegg til kollegene, og kildene mine. Det er jo noe man vil savne, noe man ikke vil savne, og noe man gleder seg til.

Du blir administrativt ansatt, ikke sant? Så du skal jobbe for byrådslederen uansett hvem det er?

– Ja, og det er bra du sier. Det er ikke alle som forstår det. Jeg skal jobbe som byråkrat og få den til enhver tid sittende byrådslederen til å skinne så mye som mulig. For meg er det veldig meningsfullt, uansett hvilket parti som sitter ved makta. Oslo er Norges største lokalsamfunn. De som har tatt på seg ansvaret med å styre den gjør en veldig viktig jobb for oss. Å sette dem i stand til å kommunisere ærlig og tydelig om politikken sin er en kjerneoppgave for demokratiet. Og det er like sant uansett hvilket parti vedkommende kommer fra.

Hva om det blir Fremskrittspartiet, da?

– Ja, da skal jeg gjøre det. Det er vel Høyre eller Arbeiderpartiet som er mest sannsynlig. Men det er like sant uansett hvem som styrer.

Ville du søkt denne jobben om Eirik Lae Solberg fra Høyre som var byrådsleder nå?

– Ja, ja. Helt klart. Det ville jeg absolutt.

Nå går du fra en veldig synlig jobb til en veldig usynlig en! Er det med vilje?

– Det er i hvert fall en del av det å være kommentator som jeg ikke kommer til å savne. Selv om jeg har vært mye på Dagsnytt 18 er det ikke den delen av jobben jeg liker best. Jeg har publisert kommentarer hver eneste lørdag året rundt i veldig mange år. Det har ført til at jeg har vært på jobb hver lørdag, på en måte. Det skal bli deilig å få helg.

Har du snakka med Raymond ennå?

– Nei. Jeg fikk en hyggelig tekstmelding fra han etter at det ble kjent at jeg hadde fått jobben. Jeg begynner jo ikke før første mars.

Det er ikke han som har ansatt deg?

– Nei, dette skjedde på en veldig kjedelig måte, egentlig. Jeg så en stillingsannonse og sendte en søknad via Webcruiter. Så har jeg vært på to intervjuer, ledet av kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz. Og så fikk vi i oppgave å skrive en tale, som ble levert som arbeidsprøve. Så fikk jeg jobbtilbudet.

Haha, du har skrivi en tale allerede! Hvordan var den?

– Den var om et nytt hotell som heter Verdens Beste Hotell. Det er et så kult og viktig prosjekt, og en måte å tenke politikk og næringsliv jeg håper vi skal se mer av. Talen skulle Raymond Johansen holde etter at Petter Stordalen hadde holdt sin. Så du kan tenke deg selv.

Ok, nå noen faste spørsmål. Hvem var din barndomshelt?

– Da tror jeg vi må til litteraturen. Emil, han var kul. Eller, nei, vent. Jonatan Løvehjerte! Jeg smugleste Brødrene Løvehjerte etter at foreldrene mine trodde jeg hadde sovna. Jeg fikk så mye mareritt av Katla.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da pleier jeg ofte å spise god mat. Og en god hvitvin. Jeg tror ikke jeg er så mye mer spektakulær enn det. Vår gamle kollega Mimsy Møller og hennes kjæreste kommer på besøk i kveld. Da skal jeg lage suppe av gamle hummerskall som ble igjen etter nyttårsaften. Jeg må bare huske å trekke gryta vekk så den ikke står under kjøkkenvifta når jeg flamberer suppa. Det glemte jeg sist, og det er ikke å anbefale.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er mange man kan tenke seg å stå fast i heisen med for å snakke med dem en halvtime. Men det er ikke en hyggelig ting å ønske for et annet menneske. Så hvis jeg for eksempel sier Obama … så er det kult for meg, men jeg tror han kanskje har andre ting å gjøre.

Du veit det er litt shaky heiser på Rådhuset?

– Nei, er det det?

En av Norges mest berømte heisstanser var der. Da Kjetil Rekdal og halve VIF ble stående fast i tre kvarter mens de venta på å ta imot folkets hyllest etter seriegullet i 2005.

– Oi. Jeg tror at å stå fast i heisen med et helt fotballag blir i meste laget. Men jeg kan ta en for laget og stå i heisen med Putin. Du kommer ikke ut herfra før du slutter!

Kan du si sånne ting fortsatt, nå som du er administrativt ansatt?

– Jeg tror det fortsatt er innafor å si at man er mot folkerettsstridige kriger.

Ja, men … ha det, a!

– Ha det, Aslak. Og på gjensyn i Rådhuset!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen