Navn i nyhetene

Hva kan vi lære av verdens eldste runestein? Og hvem var egentlig «Idiberug»?

NAVN I NYHETENE: Kristel Zilmer er runologen som forsker på verdens eldste runestein. Fra lørdag kan du se den selv.

HVEM: Kristel Zilmer (48)

HVA: Professor i skriftkultur og ikonografi ved Kulturhistorisk museum.

HVORFOR: Verdens eldste runestein er funnet i Norge. Kristel forsker på den, og viser den fram til verden.

Yo! Verdens eldste rune! Det må være ganske moro?

– Du må få dette riktig. Det er verdens eldste runestein.

Ahh, er det forskjell?

– Ja. Vi har noen gamle runefunn på løse gjenstander. Den eldste sikre innskriften, hvor vi er sikre på at det er runer, er på en kam fra Danmark, den er datert omkring 160 år etter Kristus. Men med runestein har vi gått ut fra at de eldste er fra slutten av 300-tallet. Men nå, med dette nyeste funnet, har vi kunnet datere steinen ut fra graven den er funnet i. Så vi har funnet ut at den er fra helt fra starten av vår tidsregning til rundt 250. Så det er den eldste runesteinen.

Er den fin?

– I mine øyne er den veldig fin. Det er jo en helt spesiell følelse når du som forsker får noe sånt i hendene. Andre vil kanskje si at det er en liten stein. Hva er så spesielt? Men noe så beskjedent og lite kan likevel være et såpass stort og viktig og betydningsfullt funn.

Hvordan ble den funnet?

– Mine kolleger her på Kulturhistorisk museum fant den, det var arkeologer som jobbet med utgraving på Svingerud i Hole kommune, i forbindelse med forberedelser til bygging av jernbane og motorvei. De jobbet på et gravfelt med fire gravhauger og to mindre graver. I en av disse gravene fant de runesteinen. De så ikke med en gang i felt at det var runer på den, men når den hadde tørket litt og de fikk bedre belysning, så de at det var innskrifter på den.

Kan du lese den?

– Ja. Vi kjenner til hva slags skrift det er, og vi kan tyde det meste. Men så er det ofte mer komplisert å slå fast hva det betyr. Der har vi litt å arbeide videre med.

Men hva står det?

– Det er noen ulike innskrifter. Noen ser nærmest ut som små tegninger eller vilkårlige skriblerier, eller at noen har forsøkt å leke seg med runer. Den som står tydeligst fram, der kan vi lese åtte runer tydelig: «Idiberug». Det mener vi det er et navn.

Hvilket navn?

– Det kan være et kvinnenavn, som … Idibera. Men det kan også være Idibergu eller Idiberga eller kanskje slektsnavnet Idiberung. Men i innskriften kan tegn være utelatt eller byttet om, vi må alltid drøfte ulike forslag.

Runestein

Hvem har laget det? En professor eller prest eller noe, eller kanskje en ung tagger som har vært ute med meiselen?

– Her har vi ikke noen som har brukt meisel. Rissene er så tynne, det er snarere laget med en knivspiss eller kanskje med nål. Vi finner flere runelinjer, så det er mulig at flere personer har brukt denne. Kanskje noen har skrevet først og noen har prøvd å etterligne? Kanskje det har vært en læringssituasjon? Vi vet ikke. Hvem det er tror jeg vi aldri kommer til å få et entydig svar på.

Hvor skal denne steinen bo?

– Fra lørdag kan alle interesserte komme til Historisk Museum i sentrum av Oslo. Der vil den stå til slutten av februar.

Topp. Nå noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Min barndom var i Estland, i Sovjetunionen. Å lese bøker var en måte å rømme på. En av bøkene fra den tiden var Mesteren og Margarita, av Mikhail Bulgakov. I den boka kunne jeg finne så mye som lå mellom linjene.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nye runefunn! Det har jo vært blant de beste periodene i livet å kunne jobbe med dette funnet. Men livet består jo ikke bare av arbeid.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Jeg har den erfaringen fra min barndom, med å leve i et totalitært samfunn. Så i disse dager tenker jeg at demokrati ikke er noe vi kan ta for gitt. Å stå opp for det, at man ikke lar de kreftene ta over og dirigere hvordan vårt liv blir, det må man. Både som forsker og menneske.

Hva tenker du på da?

– Fascistiske tendenser, som man ser i ulike land. Og hvordan det kan prege ulike deler av verden. Man må jobbe hardt for å ta vare på demokrati. Det er også viktig når man snakker om runer. Runer har jo blitt misbrukt av ekstreme ideologier, av ulike fascistiske bevegelser. Det er veldig opprørende å oppleve som forsker.

Ja, noen runer blir nesten tabu, fordi nazister pynter seg med dem. Hvordan bør vi forholde oss til det?

– Vi må bruke dem. Men i en riktig sammenheng. Og vi må forklare hvorfor vi bruker dem. Vi kan ikke gi bort en del av kulturhistorien og skriften til krefter som egentlig ikke skal ha noe med det å gjøre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Gjerne en annen runologi-kollega. Eller en arkeolog. Så har man noe å prate om når heisen står.

Runestein

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen