Navn i nyhetene

Et håpefullt nyttårsbudskap om Palestina? Da må Hilde Henriksen Waage tenke veldig nøye

NAVN I NYHETENE: Det er ny regjering i Israel. Ifølge Hilde Henriksen Waage er det den mest ytterliggående noensinne.

HVEM: Hilde Henriksen Waage (63)

HVA: Professor og forsker med Midtøsten som spesialfelt.

HVORFOR: Torsdag fikk Israel ny regjering.

Yo! Hvordan vil du beskrive den nye regjeringa i Israel?

– Det er den mest ekstreme, militante, ytterliggående regjering Israel noensinne har hatt. Ledet av Benjamin Netanyahu, som nå igjen blir statsminister for … jeg vet ikke hvilken gang. Hvis katten har ni liv, så har vel han hundre. Netanyahu hadde valget mellom å bli statsminister eller havne i fengsel for korrupsjon.

Høres ut som et lett valg.

– Ja, men for å bli statsminister var han nødt til å få med mange ekstreme partier i regjering. De er rasistiske, ja, fascistiske omtrent. Den nye nasjonale sikkerhetsministeren har vært en del av den ytterliggående bosetterbevegelsen, og får nå ansvaret for sikkerheten i de okkuperte områdene. Kameraten hans blir finansminister. De mener for eksempel at hvis en israelsk soldat dreper en palestiner på Vestbredden, så bør ikke vedkommende straffeforfølges.

Det er såpass, ja?

– Navnet på partiet er Jødisk Makt. Det handler om å sikre jødisk herredømme fra Middelhavet til Jordan-elven.

Det klinger ikke bra.

– De har stor oppslutning. Det israelske arbeiderpartiet er nesten utradert. Meretz, tilsvarende vårt SV, har ingen representanter. De politikere som i dag snakker om fred og en palestinsk stat blir nærmest ansett som forrædere. Dette er et nytt og skremmende Israel. Glansdagene fra Oslo-avtalen og nittitallet er borte. Fredsbevegelsen er borte.

Kan dette betyr mer kriging mot Palestina også?

– Godt spørsmål. Palestinerne greier heller ikke å holde orden i eget hus. Det er vanstyre og ikke noen demokratiske valg. Israel satser på en så hard okkupasjon at det skal skremme palestinerne fra å gjøre opprør. De som prøver seg på aksjoner, de bare drepes for fote. Husene ødelegges og knuses.

Vi hører lite om det. På grunn av Ukraina-krigen?

– Ja. Jeg kom like før jul med en bok som heter Spillet om Syria. Men det er ingen interesse i Norge, Europa eller USA for å diskutere disse konfliktene nå. Jeg vil advare mot å vende blikket bort, for dette er faktisk Europas nærområder. Hva som skjer her får store følger for Europa. Det dør syrere i Middelhavet omtrent hver dag. IS er på framgang. Blant palestinerne blir de som tør bare mer ekstreme.

Litt av et nyttårsbudskap fullt av håp!

– Haha, du vil ha håp? Da må jeg tenke. Nyttårsbudskapet bør være at Norge og Europa bør revurdere sin holdning til gjenoppbygging av Syria. Vi er mot gjenoppbygging, fordi vi mener Assad-regimet må bli borte først. Men det vil aldri skje. Få flyktningene til å vende tilbake og roe ned den tikkende bomba Midtøsten er. Det gjelder også palestinerne.

Hvis det var det mest håpefulle, da ser det ikke bra ut.

– Nei, det er ikke bra. Jeg kan ikke levere mer enn det!

Nå, noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I 2001 kom en professor i historie ved Oxford, Avi Shlaim, med en bok som heter The Iron Wall. Det er en analyse av konflikten mellom Israel og palestinerne på hele 1900-tallet. Den gjorde så inntrykk. Så forbilledlig skrevet.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg aner ikke. Tror ikke jeg hadde så mye barndomshelter.

Ikke en ung Yasir Arafat eller noe?

– Nei, slett ikke. Jeg er oppvokst i en Frelsesarmé-familie. Mine foreldre trodde på bibelen og Israel. Jeg fikk politisk sjokk da jeg begynte å jobbe med Midtøsten. For kartet stemte ikke med terrenget.

Ahh, så det var mer Golda Meir på plakatene hjemme?

– Nei, jeg hadde ingen. Men jeg hadde denne veldig israelvennlige barndommen. Og så hadde vi et vennepar som var medlem av SV og Palestinakomiteen. Hjemme hos oss var det alltid høylytte overfølsomme diskusjoner om Israel. Som liten tenkte jeg … hva er det som er så galt med dette landet at mine foreldre og deres bestevenner ikke kan oppføre seg normalt?

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke ut. Aldri. Jeg er en tvers igjennom veldig forutsigbar type som ikke har særlig store svingninger verken i mitt personlige liv, følelsesliv eller i det hele tatt. Så skeie ut, det driver jeg ikke med.

Det er ikke Frelsesarmé-bakgrunnen som snakker nå?

– Nei. Dette er nok ikke min bakgrunn, men at jeg har en veldig lite festlig personlighet.

Hahaha. Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke lærte meg hebraisk da jeg var ung. Israel har et av de åpneste arkivene i verden. Nå slippes det dokumenter fra åttitallet, og de er på hebraisk. De er som en diamant for en historiker. Jeg har ikke noe behov for å lære arabisk. For de arabiske landene har ikke noe demokratisk sinnelag og åpner ikke arkiver for forskere.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jens Stoltenberg. Hans far Thorvald har for meg vært en kjempesentral kilde til alle mine arbeider om Norge og fredsprosessen i Midtøsten. Jeg tror Jens vil være utrolig spennende å diskutere internasjonal politikk med. Både Midtøsten og annet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen