Navn i nyhetene

Kleggen er blitt voksen

NAVN I NYHETENE: Anders Giæver har vært tett på Jokke & Valentinerne. Kanskje for tett.

HVEM: Anders Giæver (61)

HVA: Kommentator i VG og forfatter

HVORFOR: Har skrevet bok om Jokke & Valentinerne-plata «Frelst»

Yo! Er du Knugern eller kleggen?

– Jeg er nok Kleggen. Knugern og Kleggen er arketyper fra ungdomsskolen. Nå har de vel blitt voksne, men på ungdomsskolen, da var jeg nok bedre med prat enn med penger. Som Kleggen.

Hvorfor har du akkurat skrivi bok om Frelst?

– Det sto egentlig mellom «III» og Frelst. III var den plata hvor Jokke løfta seg opp fra undergrunnen. Men Frelst … jeg synes det er den beste skiva. Den er også et varsel om hva som skulle komme på nittitallet. Låta Frelst er nesten en sånn Manchester dance-greie før det begynte. Aftenbønn er britpop før det begynte. Frelst åpna på en måte nittitallet.

Joachim Nielsen brydde seg kanskje ikke så veldig om lydbildet?

– Nei, egentlig ikke. Joachim bare kom inn i studio og ga alt. Og så sa han til de andre at de kunne gjøre hva de ville med det. Det var jo litt sånn han opererte. Han var en urkraft av et naturtalent, men også avhengig av alle rundt han. Han var klar over det.

Bandet Jokke & Valentinerne anno 1991. fra venstre frontfigur  Joachim Nielsen, bassist  Petter Pogo og  trommeslager May-Irene Aasen.

Var du en del av gjengen?

– Ja. Men jeg er littegrann eldre, og hadde gått ut av Forsøksgym da Joachim og Christopher begynte. Jeg har sett dem fra den første konserten. Når du er ung er det gjerne de eldre som er de kuleste. Da gjengen rundt Joachim og Christopher dukka opp, det var første gang det gikk opp for meg at de yngre var kulere enn oss.

Hvilken periode liker du best av Jokke? Ung og rebelsk-tida eller feit og rik i Las Vegas-tida?

– Jeg liker alle Valentinerne-platene. Frelst er litt mitt farvel med rock-journalistikken. Etter det var det jeg som gikk videre for å jakte på andre ting. Det gjorde jo han og bandet også. Men Joachim skrev kanskje noen av sine beste låter etter Valentinerne.

Men du likte han ikke lenger?

– Jo, men jeg så dem ikke så mye live da. Min eldste datter er født natta de spilte inn Aftenbønn. Etter det var jeg i en helt annen livssituasjon, og han var i en sterk kunstnerisk, men plaga periode. Jeg traff han en gang på gata. Da var han blitt så tynn at jeg ikke kjente han ikke igjen. Han fleipa med det seinere. At jeg var blitt overlegen og ikke hilste lenger.

Og fredag skal du arrangere Jokke-konsert på Rockefeller, uten Jokke?

– Altså, det er det ikke jeg som gjør, men Haavard Hansteen, den gamle manageren hans. Joachim og Haavard haika fra England en gang. På en ferje over Nordsjøen hørte Haavard Jokke spille låtene sine. Da bestemte han seg for at Joachim skulle bli større enn Kjøtt, og Haavard skulle bli manageren hans. Sånn ble det. Men, ja. Valentinerne skal spille hele Frelst. Og så skal vi ha en liten samtale først. Jeg blir litt gratispassasjer på min egen lansering.

Etter den fylleskandalen hans på Spellemannprisen, så intervjua du Jokke. I boka skriver du at han fortalte deg en stor nyhet: Han var ikke full, han var på heroin. Men du skreiv det ikke i avisa. Hvorfor?

– Det var vel … en slags lojalitet. Mitt forhold til Jokke & Valentinerne var vel ikke så profesjonelt som det burde vært. Meld meg til PFU! Haha!

Kanskje det er journalistikken det er noe feil med, ikke moralen din?

– Joda. Man skal jo ta hensyn. Jeg tror ikke han fortalte meg det for at jeg skulle skrive det. Så det ville vel være et brudd på en underforstått off the record-greie, om jeg hadde skrevet det.

på pub

Nå, noen faste spørsmål. Hvem var din barndomshelt?

– Alan Falk. Tegneseriefiguren.

Haha. Jeg har aldri hørt om han unntatt i den Jokke-låta.

– På fransk het han Ric Hochet, som i rikosjett. Så noe forsvant i oversettelsen. Han var journalist og privatetterforsker og hadde en jævla kul sveis som jeg prøvde å emulere. Han var avgjørende for mitt yrkesvalg. Mye mer enn Woodward og Bernstein.

Er det noe du angrer på?

– Masse. Alle feil jeg har gjort, alle mennesker jeg har såra. Alle aksjer jeg ikke har kjøpt. Og at jeg ikke solgte Schibsted-aksjene mine i fjor.

Hva med i journalistikken?

– Jeg hadde en veldig vond sak. En privat stiftelse hvor det var masse rot og masse greier. Han som sto for det hele var syk. Jeg intervjua kona hans, og hun tryglet meg gråtende om at jeg ikke skulle gjøre saken. Vi gjorde det likevel. Det var i Aftenposten, og vi gjorde en grundig og ordentlig vurdering. Men han døde rett etterpå. Det tok godt over et år før det ikke var det første jeg tenkte på når jeg våkna om morran.

Å faen.

– Rasjonelt var det greit å skrive. Det var jo store, offentlige midler. Men jeg skulle jo ønske jeg ikke hadde tatt i den saken. Det var det verste. Jeg angrer.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har klaustrofobi i stadig utvikling. Så jeg er livredd for å stå fast i heisen. Stort sett tar jeg alltid trappa. Men det måtte bli kona mi.

For de ekstra interesserte: Her kan du lese Joachim Nielsens vidd og visdom - Det beste fra Jokke i Nye Takter 1985-2000

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen