Navn i nyhetene

Han har røyka hasj og fått politikere til å hugge seg til blods med saks. Nå skal Arild Hermstad lede MDG

NAVN I NYHETENE: Arild Hermstad tar over miljøpartiet.

HVEM: Arild Hermstad (55)

HVA: Konstituert leder i MDG fra mandag

HVORFOR: Tok plutselig over lederjobben, i hvert fall midlertidig, da Une Aina Bastholm trakk seg onsdag.

Yo! Kommer vi til å merke at du har tatt over som MDG-leder?

– Det blir jo en annen person, men det samme politiske prosjektet. Nå er det viktigste uansett å komme i gang med valgkampen, uavhengig av hvem som er partileder i 2023.

Blir det tydeligere at MDG er blokkuavhengig, for eksempel?

– Nå er jeg jo konstituert leder. Det skal jeg være i noen måneder. Så skal vi ha et ledervalg, sannsynligvis mot slutten av året. Men vi kommer fortsatt til å være et blokkuavhengig parti. Vi har en veldig tydelig hovedoppgave, som er å prioritere miljø først. da kan vi nedprioritere om partiene vi samarbeider med er blå eller røde.

Klasseskiller og velferdsstat. Er det så farlig, liksom?

– Det er en misforståelse at det er en motsetning mellom grønn politikk og sosial fordeling. Jeg blir provosert av sosial urettferdighet. Det var det som fikk meg til å bli politisk engasjert. Og vi liker fordelingsløsningene bedre på venstresiden enn på høyresiden. Men venstresiden har ikke monopol på å ta vare på de som faller utenfor.

Une Bastholm trakk seg veldig plutselig. Fikk du vite det på forhånd?

– Ja, jeg fikk vite det helt i begynnelsen av ferien. I slutten av juni.

Så du har gått og tenkt på om du skulle ta over?

– Nei, det er jo helt åpenbart at jeg blir konstituert leder, siden jeg ble valgt som partileders stedfortreder på landsmøtet. Så har jeg måtte gjøre et valg for fremtiden, og har stilt meg disponibel for partiet.

Hun trakk seg på grunn av høyt press og små barn. Har dere i ledelsen noe ansvar for det presset?

– Une har forklart det fint, og hun sa veldig tydelig at det ikke er noen andre enn henne sjøl som kan være rundt barna hennes. Jeg synes jo det er leit, men må respektere at det er et valg hun har gjort. Det er en politisk oppgave for alle partier å legge til rette for at man kan kombinere ulike roller med å engasjere seg i samfunnet.

Ja, og særlig for dere i ledelsen?

– Vi må legge til rette, men vi må også ha respekt for at folk velger å tre til siden. Alle vi som er med føler et sterkt ansvar for å jobbe hardere og hardere. Jeg tror det er bra at det er rom for at folk kan tre tilbake hvis det er riktig for dem selv

Jobbe hardere og hardere? Det høres slitsomt ut.

– Vi er et parti med veldig mange utålmodige folk på vegne av miljøet. Det går for sakte. På klima og natur, men også på for eksempel rusreform. Da blir det sånn at alle har ekstremt lyst til at vi skal lykkes, og legger inn alle krefter for å få dette til. For vi har veldig høye ambisjoner, og det må vi ha. Det binder oss veldig tett sammen i partiet.

Hermstad

Huff. Nå, noen faste spørsmål: Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot? Si noe annet enn miljø!

– Jeg har gått i mange demonstrasjonstog. Første gang tror jeg var mot Gulfkrigen i 1991. Men rusreform, kanskje?

Du vil gå i hasj-marsjen?

– Haha. Ja, egentlig. En legaliseringsdemonstrasjon. Tiden er overmoden for at vi skal ha en puste-med-magen-diskusjon om hvordan vi kan legalisere cannabis. Men mitt engasjement for saken er helt frikoblet fra mitt eget forhold til det, altså.

Ja, hvordan er ditt personlige forhold til cannabis egentlig?

– Det er veldig lite. Jeg tror det var en teppehandler i Tanger en gang, hvor jeg følte jeg ikke kom meg ut av butikken uten å kjøpe et teppe og ta et par drag av sigaretten jeg ble tilbudt.

Ga det mersmak?

– Nei, men jeg har jo drevet med annen ulovlig rusbruk. Jeg drakk alkohol før jeg var 18. Det er også ulovlig. Jeg glorifiserer ikke det i det hele tatt, jeg vil ha kontroll på rusmidlene.

Er det noe du angrer på? Eller, har du gjort noe skikkelig dumt?

– Haha, før et valg for mange år siden var jeg med å organisere en klimakonkurranse mellom politikere. De skulle konkurrere i å kutte mest co₂. Så vi hadde masse ballonger, og ga en saks til hver politiker. Så skulle de kutte mest mulig co₂. Huff, det endte opp med legevaktbesøk og blod på skjorter og medieoppslag. Jeg var den ansvarlige personen som måtte reise rundt med blomster og unnskyldninger etterpå. Opplegget var nok for lite gjennomtenkt. Saks er et ganske farlig våpen hvis du bruker det feil. Det var i hvert fall tre av politikerne som kuttet seg ganske kraftig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hvis det er plass til to, Annalena Baerbock og Robert Habeck. De er ministre for De Grønne i Tyskland. Habek har veldig mye innflytelse på tyskernes politikk overfor Russland. Jeg vil finne ut hvordan Tyskland møter den krisen, og hva De Grønne har gjort for å få så stor innflytelse.

Ja, der har dere litt å gå på?

– Litt å gå på. Men politikk tar tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen