Navn i nyhetene

Har oppdaget 100 nye myggarter: – Det er sjelden at jeg oppdager en art ved uhell

Forskerne ved Artsprosjektet har oppdaget minst hundre nye myggarter, kanskje flere.

Hvem: Hallvard Elven.

Hva: Forsker ved Naturhistorisk museum (NHM).

Hvorfor: Insektforskerne ved Artsprosjektet har oppdaget over 100 nye myggarter i Norge.

Kan du si litt om hva Artsprosjektet går ut på?

– Artsprosjektet er organisert av Artsdatabanken, og går ut på å skaffe mer kunnskap om artsmangfoldet i Norge. Kun to av tre arter i norsk natur antas å være kjent. Det er fortsatt mange arter som ikke har blitt funnet ennå, og det er ofte dårlig kunnskap om de artene vi allerede vet om.

Så er det mygg du holder på med?

– I dette prosjektet jobber jeg med mygg, ja. Myggene vi kartlegger lever i planter og kalles gallmygg. Vi har holdt på med dette i fire år, og nærmer oss slutten. I den perioden har vi reist rundt omkring i Norge og samlet planter for å prøve å klekke mygg.

Hvordan går man fram for å oppdage nye gallmyggarter?

– Steg én er å gå ut og samle disse planteprøvene med mygg i som vi ser i felt. Så havner myggene på sprit, og legges kaldt så de holder seg friske til de skal studeres. Videre tar vi vevsprøve til DNA-strekkoding, som er en teknikk for å identifisere arter ved hjelp av DNA. Siste steg er å studere myggen under mikroskop.

Insektforsker Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum forsker på mygg på hjemmekontor.

Hvordan vet man når man har oppdaget en ny og ukjent myggart?

– Det er ikke alltid så lett å finne ut, men de ulike artene går gjerne på ulike planter og lage ulike typer galler. Så man må aller først se om den typen galle er kjent fra den typen plante fra før. Hvis ikke, er det hint om at det kanskje er ny art.

– Det er sjelden at jeg oppdager en art ved uhell, men i dette prosjektet har jeg funnet flere nye mygg for Norge på vei hjemmefra til jobb. Da stopper jeg selvsagt opp og samler dem. Jeg pleier alltid å titte på plantene i veikantene når jeg er ute og går for å se etter tegn til mygg.

Og du klekker ut disse myggene på hjemmekontor, så jeg?

– Haha, ja, det gjør jeg.

Hvordan ser en mygglab på hjemmekontor ut?

– Nei, det ser ut som et vanlig kontor. Det er et bare et vanlig arbeidsrom som jeg bruker til mye rart, men der har jeg for øyeblikket masse gjennomsiktige oppbevaringsbokser med myggprøver til klekking. Hver kveld går jeg gjennom klekkebeholderne og ser etter nyklekte mygg. Det hender at de klarer å stikke av og flyr ut av rommet, men det er ikke noe stort problem. De lever ikke mange timer og blir bare borte etterpå. Jeg prøver å passe på da, man vil jo ikke miste dyrebart materiale.

Lever de så kort?

– Mange insekter har veldig kort voksenstadium. De voksne insektene har bare to formål i livet; å legge egg og dø. Det kan være fort unnagjort. Men hele livssyklusen fra egg til voksent insekt er som oftest et helt år.

På hvilken måte er mygg viktig for oss?

– Det er et viktig spørsmål som er vanskelig å besvare. Ikke alle arter er viktige for oss direkte, og jeg synes ikke vi kan kreve det av dem heller. Artene eksisterer ikke for oss. Men kort sagt er alle artene til sammen viktige for at naturen skal kunne fungere, selv om hver enkelt art ikke nødvendigvis er viktig alene. Gallmygg er trolig svært viktige som mat til for eksempel for fugler og andre rovdyr. I tillegg er de ganske sikkert med på å regulere bestandene av de plantene de lever på.

Og hvorfor er det viktig, generelt sett, å oppdage nye arter?

– Delvis av ren vitenskapelig nysgjerrighet. Vi vil ha best mulig oversikt over artene vi har i Norge og på jorda. Det har også med forvaltning å gjøre. Vi er i ferd med å miste naturen både i Norge og globalt, i et stort omfang. Stadig flere arter blir truet på grunn av måten vi bruker og forbruker arealene. Hvis vi skal kunne forvalte artene våre på en god måte og forhåpentligvis redde dem, må vi først og fremst vite hvem de er, hvor de bor, og hvilke livskrav de har.

Nå til faste spørsmål! Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Ringenes Herre.

Hva gjør deg lykkelig?

– Lykkelig … den er vanskelig. Det må vel være å snuble over en ny art.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er egentlig ikke et festmenneske som sådan, men jeg liker å slappe av med en film og et glass god vin.

Hva angrer du på?

– Er det lov å svare ingenting? Jeg har ingen store angere i livet, og alle de små er private.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det måtte jo nesten være Charles Darwin.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen