Navn i nyhetene

Norkart har mistet dataene til 3,3 millioner mennesker. Så da er det kanskje på tide med kredittsjekksperre?

NAVN I NYHETENE: For å nekte hvem som helst å sjekke kreditten din, må du kontakte fire private selskaper. Janne Stang Dahl i Datatilsynet ønsker seg en felles sperreløsning.

Kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, Janne Stang Dahl.

HVEM: Janne Stang Dahl

HVA: Konstituert direktør i Datatilsynet

HVORFOR: 3,3 millioner menneskers personopplysninger er mistet på internett, fra Norkart.

Yo! Hva er denne Norkart-saken?

– Nei, det er sånn at personopplysninger til over tre millioner personer har ligget åpent ute på nettet. Og så har de blitt lastet ned, men man vet ikke av hvem.

Hvaforno? De har ligget ute på nett?

– Ja, det er jo en diskusjon hva som har skjedd. En database ble eksponert, usikret på nettet, og dataene ble lastet ned av en inntrenger. Vi vet ikke hvor lenge det lå åpent.

Hva er egentlig Norkart?

– Et selskap som jobber for Kartverket. De arbeider med matrikkelen, en oversikt over eiendommer som befolkningen i Norge har. I dette registret ligger folks navn, adresse, personnummer og eiendom.

Og disse dataene er lastet ned. Av onde hackere, liksom?

– Vi vet ikke helt ennå. Men det er vel, sagt litt enkelt, et datainnbrudd som har skjedd gjennom en åpen dør. Vi skal se nærmere på grunnen til at det skjedde, men de har dokumentert at dataene er lastet ned. De vet ikke hvem som har gjort det, og om det er med kriminell hensikt.

Er det alvorlig?

– Det som er alvorlig er jo at så mange data, til 3,3 millioner nordmenn har blitt samlet på ett sted, og blitt lastet ned. Et personnummer er ikke sensitivt i seg selv, men når det kan sammenstilles med adresse og navn, så blir det en fare for at folk kan utgi seg for å være deg og tegne forsikring eller abonnementer i ditt navn eller sånne ting.

Men kan man det, da? Med bare navn og nummer?

– Vi vet ikke om det her faktisk har skjedd. Men det er veldig mange nå som ringer til oss. Folk er veldig opptatt av sine egne personopplysninger. Vi sier at det er viktig å være oppmerksomme nå, på om det skjer noen bevegelser. På kontoen, på e-post, brev. Rare bevegelser. At man er litt ekstra oppmerksom.

Bør man sperre muligheten for å bli kredittsjekka?

– Hvis man utsettes for id-tyveri, så bør man absolutt gjøre det. Så er det spørsmål om man bør gjøre det forebyggende. Der skulle vi ønske vi kunne si et tydelig ja eller nei. Hvis man gjør det sperrer man også for handel man vil gjøre. Men det er veldig enkelt å låse, og også heller låse opp sperren når man vil.

Er det egentlig så enkelt?

– Det er enkelt hos noen av selskapene. Men så er det et kredittselskap som har knela helt nå, på grunn av pågangen. De er vant til 15 henvendelser hver dag, men nå er det tusenvis. Det er jo alvorlig. Men vi vet at de jobber på spreng for å løse det.

Hvordan går man fram for å sette opp en kredittsjekksperre?

– Man må gå til hvert selskap som har fått konsesjon. Det er fire private selskaper. Du kan lese om det på nettsidene våre.

Jeg må gå til fire forskjellige private selskaper? Er ikke det ganske … absurd?

– Jeg skjønner at mange synes det. Men det er det enkelte kredittselskaps ansvar å sørge for at det virker, slik det står i vilkårene for konsesjon. Uansett er det en ny kredittopplysningslov på gang. Det er det foreslått at ordningen med konsesjoner blir opphevet, og selskapene blir selv ansvarlig for å følge opp. Vi ønsker et felles register og felles sperreløsning.

Hvorfor kan egentlig hvem som helst sjekke kredittverdigheten til andre?

– Det er også et godt spørsmål. Det er ikke hvem som helst som kan kredittsjekke, de må oppfylle strenge vilkår. Men den hendelsen som har skjedd nå, utløser så mange store, viktige diskusjoner. Dette er en av dem.

Kunne man ikke godkjent hver gang, for eksempel?

– Mange spør om nettopp dette, og jeg skjønner det. Et samtykke skal være frivillig, men det er det ofte ikke der en kredittvurdering er aktuelt.

Nå, noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Frihet, venner og familie. Og musikk, dyr og bra kunst.

Hva var din siste kunstopplevelse som gjorde deg lykkelig, da?

– Jeg var i Wien og så Faust på Burg-teatret. En veldig mørk utgave. Det var helt rått. Etter det fikk jeg korona og har bare ligget i senga. Og så kom dette Norkart-greiene.

Ai. En mørk vår, dette. Hvem var din barndomshelt?

– Donald, tror jeg nesten jeg må si. Jeg lærte veldig mye av Donald, både om å være and og menneske.

Jøss. Hva er det største Donald-eventyret for deg?

– Da han var med på en spørrekonkurranse for å vinne en million. Til slutt får han jernteppe og begynner å sykle rundt på scenen på trehjulssykkel med jakken godt tredd over hodet. Han bare tilter, og sier «Se, jeg kan sykle uten hode» Akkurat der kan jeg kjenne meg litt igjen.

Og til slutt: Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er lett å svare på! Alle mine fantastiske kollegaer i Datatilsynet. Jeg skulle smelt dem sammen i én organisme, og stappa dem inn i heisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen