Mandag er arbeiderklassens dag. Men hvem er egentlig arbeiderklassen?

Denne saken ble publisert 30. april 2022, og er hentet opp i anledning 1. mai.

---

HVEM: Jørn Ljunggren (42)

HVA: Forsker i sosiologi ved Oslomet og redaktør for forskningsprosjektet «Arbeiderklassen»

HVORFOR: Søndag er det arbeiderklassens internasjonale kampdag.

---

Yo! Du har forska mye på arbeiderklassen. Hva er det mest overraskende du har finni?

– Vel, jeg er jo ulikhetsforsker, og da blir man jo gjerne litt glad av å finne forskjeller. Som er dårlig for samfunnet.

Så når du finner noe skikkelig fælt, så tenker du det er kult?

– Det som er dårlig nytt for samfunnet er jo ofte godt nytt for forskningen. Men det låter jo ikke bra når jeg sier det, jeg hører jo det.

Men fortell. Hva har overraska deg mest?

– Det er stabiliteten. De virkelige store arbeiderklasseyrkene i dag er stort sett de samme som for 40 år sida. Det er lagermedarbeider, barnehageassistent, butikkmedarbeider. Og håndverksfag. Det trodde jeg ikke på forhånd. Jeg ville tenkt at vi skulle finne mer callsenter-yrker og sånne ting.

Ja, hvem er egentlig arbeiderklassen i Norge nå?

– Hvis vi velger å ha en inkluderende definisjon, og tar med de som er på velferdsoverføringer så utgjør den nesten 45 prosent av befolkninga. Litt under 40 prosent hvis du ikke tar med dem.

Men … tar vi med dem, da?

– Ja. De er i stor grad er rekruttert fra arbeiderklassen. Hvis du har hatt arbeideryrke eller har foreldre som var arbeidere, så er sjansen større for at du blir ufør, for eksempel.

Men er ikke arbeiderklassen den gruppa som kan streike og stoppe produksjonen og sånn?

– Joda, i marxistisk definisjon. Jeg heller vel mer mot å være opptatt av folks livssjanser. Så kan du si det er ingenting som forhindrer de på overføringer fra å organisere seg og gjøre opprør. Men det er jo ikke gitt at arbeiderklassen skal være en samla gruppe, heller. Klarer vi å finne analyser av makt og levekår gjennom de modellene, så er det vellykka, for min del.

[ Forskning: Høyere klassebakgrunn = høyere tillit til myndighetene ]

Noen ganger ser det ut som om arbeiderklassen er den hvite, norske mannen i rutete skjorte og stavangerdialekt. Er det sånn?

– Nei. Men det er jo en del av den. Mangfold er et sentralt begrep. Det finnes en forestilling om at arbeiderklassen er borte. Og hvis den finnes er den mest hvite, reaksjonære menn som støtter Trump, liksom. Så er det en annen forestilling, om er at det nå finnes en ny arbeiderklasse som kun består av innvandrere. Begge de to forestillingene er feil. Det gir seg jo sjøl når vi snakker om 40 prosent av befolkninga.

Noen ganger, under pandemien, har jeg tenkt at det letteste bare er å definere arbeiderklassen som «de som ikke er på hjemmekontor»

– Ja, det er veldig mange av de yrkene som ikke kan gjøres hjemmefra. De fleste av oss har ikke plass til å kjøre truck hjemme. Så det er noe i det. Men det er jo mange callsenter-jobber for eksempel som kan gjøres hjemmefra. Så, det er ikke helt riktig, men jeg er enig i at det er en pekepinn.

Sier det noe om hvor viktig arbeiderklassen er?

– Det var veldig interessant at man lagde en liste over samfunnskritiske yrker. Der havna renholdere på samme liste som kongen. Det er jo noe litt kult i det. Men det var i stor grad bare et blaff. Det er ikke så mange som står og klapper når søpla blir tømt, nå.

Hva ville du gjort for arbeiderklassen, hvis du var LO-leder?

– Det har jeg ikke tenkt noe særlig på. Jeg ville vel gitt ut sinnssykt mye penger til klasseforskninga. Haha.

Nå, noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– At folk får som fortjent.

Haha, i positiv eller negativ forstand?

– Nei, kan vi ikke bare si det sånn, da? Men på denne dagen, aller helst i positiv forstand.

[ Oslo kommune ga parkeringsbot til sitt eget kunstverk ]

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– La oss si en større anerkjennelse av arbeidsfolks innsats.

Er det noe du angrer på? Har du gjort noe skikkelig dårlig forskning noen gang, for eksempel?

– Haha, alle har jo det! Sjøl om ingen vil innrømme det. Nei, jeg angrer på at jeg ikke blei snekker. Jeg er elektriker, men skulle vært begge deler. En handyman som kan fikse alt. Biler og alt mulig. Det skulle jeg ønske.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Øhh. Akkurat nå er det fristende å si Putin. Det hadde vært litt deilig.

Du tror du hadde tatt han? Han kan judo!

– Ja, klart jeg hadde. Han er jo snart 70. Det hadde vært verdt det å gi det et forsøk. Haha. Nei, men jeg kunne ha prøvd å snakke litt fornuft til han.

Døh! Politikk er ikke fornuft, det er interessekamp!

– Ja, vi måtte vel tatt det litt hardt. Vi skulle tatt en litt hard prat. Utafor.

[ 117 elbilladere som forsvant. Og 16 andre tall som forklarer Oslo-året 2021 ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen