Navn i nyhetene

– Ja, jeg har smakt på barkbillelarver flere ganger

Barkbiller spiser skog og parrer seg med søsknene sine. Dette måtte vi til bunns i, og spurte Torstein Kvamme hos NIBIO om barkebillas hemmelige liv.

Torstein Kvamme

Navn: Torstein Kvamme, seniorrådgiver i Divisjon for bioteknologi og plantehelse hos NIBIO

Hvorfor: Det er barkbillesesong.

Er det barkbillesesong nå?

– Ja det er det for så vidt. Men, det har vært veldig kaldt i det siste og litt for kaldt for de fleste. Men det finnes mange forskjellige arter, og noen flyr ved lavere temperaturer enn andre. De som flyr tidligst er de som blir kalt for stripete vedborer, som gjør skade og reduserer kvaliteten på tømmer. Så kommer mange av de andre etter hvert. Og den som er den viktigste av alle er den som formelt kalles stor granbarkbille, selv om mange bare kaller den for barkbilla.

Barkbille

Men det er verstingen?

– Ja, økonomisk sett er det verstingen. Men, det er mange andre som også kan gjøre skade.

Er barkbilla først og fremst et skadedyr?

– Det spørs hvem du spør. De fleste insekter har en biologisk-økologisk funksjon. Vi kaller skadedyr fordi de konkurrerer med oss og skaper trøbbel for oss. Men det betyr ikke at de ikke har en biologisk funksjon.

Problemet er at de blir for mange?

– Ja, og de angriper jo primært granskog. Samtidig er gran det viktigste produksjonstreet for skogbruket i Norge. Vi har hatt flere runder med store barkbilleangrep, hvor de har drept hundretusenvis av trær.

Jeg ser på NIBIOs hjemmesider at det var et digert angrep på syttitallet …

– Ja det var den store barkbillekrigen. Det var etter det at Øystein Sunde skrev «Barkbilleboogie». Han ringte til Alf Bakke som var den store barkbilleguruen på den tida, han lever fremdeles, er 95 år og sprek som ei loppe. Men altså, Sunde ringte og lurte på om det var ok at han brukte han i den sangen. For hvis du hører nøye etter så sier han bakke-bille og barkbille om hverandre.

Men, hvorfor ble det så ille med bille på syttitallet?

– Det var flere ting som rotta seg sammen for å gjøre det spesielt ille. Litt forskjellig ut fra hvor i Norge du var riktignok, men bort mot Hedmark, svenskegrensa så var det en kombinasjon av store stormfellinger med mye gran som blåse over ende og høye utgangspopulasjoner med barkbiller, fordi det var mye gammel skog og dårlig barkhygiene, slik at det var mange barkbiller som var i gang allerede. Og etter stormfellingene ble det flere år med varmt og tørt vær. Slik at hele disse barkbillegreiene eksploderte og det ble drept enorme mengder med skog.

Barkbillene gjør store skader også nedover på kontinentet?

– På kontinentet – Tsjekkia, deler av Polen og deler av Tyskland de har enorme barkbilleangrep. Hvis det fortsetter for eksempel i Tsjekkia noen år til så har de omtrent ikke gran igjen. Det som er spesielt der i forhold til her er, at vi har vanligvis en generasjon i året men har også observert to generasjoner. Men i Tsjekkia så har det vært snakk om at de kan ha tre, kanskje fire generasjoner i året og da går det snart året rundt.

Men du, jeg ser at du har skrevet om enkelte barkbillearters bisarre liv der hunnene styre alt og hannene blir utslitt. Jeg syns det var litt morsomt.

– Ja, jeg vet ikke om hannene syns det er like gøy. Men det er en Xyleborinus attenuatus som ble observert i Norge for første gang i fjor, og de hører til en gruppe barkebiller som heter Ambrosiabiller. Denne Xyleborinus attenuatus angriper ulike arter av løvtrær og har en spennende biologi: hunnene dyrker sopp som bryter ned vedsubstans, og så spiser de selve soppen. Og de fleste som har prøvd å spise treverk vet at det er tøffe saker.

Det har også et litt incestuøst liv?

– Ja, når en hunn legger egg i en grotte de har gravet ut utvikler disse seg til en søskenflokk. Vanligvis har en slik grotte ca. 50 nye hunner og noen få hanner. Hannene er mye mindre enn hunnene, de har ikke flygevinger og er derfor «bundet» til grotten. Der parer de seg med søstrene sine som er ferdig befruktet når de trekker ut og flyr videre. Hannene blir igjen og dør.

Det finnes mange arter?

– Med etter dette funnet er det dokumentert 73 arter av barkbiller utendørs i Norge.

Det er blitt populært å spise og å lage mel av biller, kan man lage mel av barkbiller og bake barkbillebrød?

– Ja, jeg har smakt på barkbillelarver flere ganger. De smaker litt gran. I 2013 kom FAO kom med en oversikt over spiselige insekter for fremtiden. Og det er startpunkt for den entusiastiske bølgen med å produsere insekter for å få nok animalske proteiner i kosten, enten til mennesker eller som dyrefor. Og, hvorfor ikke? Jeg har selv reist mye i Afrika og spist både larver og gresshopper og det er helt utmerket føde. Om det blir malt opp og brukt som et tilsetningsstoff i mat kan jeg ikke sett at det vil være noe problem.

Og så var det de faste, hvem var din barndomshelt?

– Det var Fantomet! Jeg må tilstå at jeg har et komplett skinninnbundet sett av Fantom-krønikene.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser og drikker jeg litt for mye. God mat og god vin. Men det er vel kanskje ikke akkurat å skeie ut.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ikke så lett å svare på. Hvor lenge er det snakk om? Tror jeg sier ei morsom dame, jeg.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen