HVEM: Ingvild Stensland
HVA: En av Norges mestvinnende fotballspillere gjennom tidene. Nå trener for U23-landslaget.
HVORFOR: Sammen med Viggo Strømme har hun skrevet «Fotballboka for jenter»
Yo! Hvorfor trenger vi en egen fotballbok for jenter?
– Nei, jeg og Viggo begynte å drodle med det for et par år siden. Vi har begge vært i kvinnefotballmiljøet i lang tid, og opplever at alle referanser er om menn. Topp-hastighet. Hvor høyt du hopper. Hvor langt du løper. Alle referansene er fra menn. Det får jo konsekvenser for hvordan man trener.
Hva slags konsekvenser da?
– Kvinner har blant annet et annet type bekken enn menn. Det gjør at belastningen blir annerledes, og kan få konsekvenser for hofter, knær og ankler. Kvinner har mye større sjanse for å få korsbåndsskader enn menn. Man må være bevisst på å forebygge sånt, det er viktig kunnskap. I tillegg har man jo menstruasjonssyklusen.
Ja nettopp. Hva veit vi om den?
– Det viktigste er jo å snakke om det, å få vekk tabuet. Menstruasjon er ikke bare den uka man blør, det er en syklus på fire faser. Da bør man logge hvor man er i syklus og symptomene man har. Og så kan man se på i hvilke uker man bør trene på hva.
Jøsses. Når bør man trene på hva?
– Når man har eggløsning øker nivået av østrogen i kroppen. Da kan det være gunstig å trene styrke. Kroppen er veldig mottakelig da. I fase fire, i PMS-fasen går hormonene ned igjen. Da føler mange seg ikke så bra, og da kan det være bedre å ikke drive like tung trening, men heller lettere og med flere repetisjoner.
Dette er lure triks!
– Hvis man trener litt annerledes, tar hensyn til søvn og kanskje spiser litt annet, så kan det være med på å øke prestasjonsevnen i den fasen. Da kan uka bli litt bedre. Vi henviser til en app som heter Fitrwoman, hvor man kan logge syklus, legge inn symptomer og bli litt bedre kjent med kroppen sin.
Er det spesielt for fotball, dette?
– Nei da, det gjelder selvfølgelig for alle, men særlig idretter med mye retningsforandringer. Det er en sammenheng mellom menstruasjon og kneskader. Uka man har blødning er det økt risiko for å skade knærne. Bånd og strukturer blir litt løsere. Det er jo litt spesielt.
[ Oslo jobber for å få fotball-EM for kvinner i 2025. Her er planene. ]
Hvordan er forskjellene sånn ellers? Får jenter fortsatt dårligst treningstider og sånt?
– Ja, da. En ting er de reelle fysiske forskjellene, en annen ting er forskjellene i samfunnet. Det er fortsatt litt skepsis til kvinnefotball der ute. Men framtida ser lys ut. Vi har funnet vår plass i verden.
Hvordan har de forskjellene vært for deg, som spiller?
– Jeg har jo vært heldig og spilt profesjonelt, i OL og VM og fått med meg veldig mye. Men noen ganger føler jeg vel at jeg var født litt for tidlig. Jeg har vunnet Champions League, da tror folk at man har fire hus og to Porscher. Men det har jeg jo ikke.

Nå, tid for faste spørsmål: Hva gjør du når du skeier ut?
– Da spiser jeg en stor pose med lakriskuler.
Joa, men når du har vinni en viktig kamp med U23-landslaget, for eksempel? Og dere skal ha det skikkelig moro? Hva gjør dere da?
– Det veit jeg ikke om jeg skal dele med dere. Vi skeier sjelden ut på samling, men når vi kommer hjem, så blir det en bedre middag. Med en god øl.
Du høres ut som om det er du som skal løpe rundt utpå gresset.
– Det føles sånn. Er man på jobb, så er man på jobb.
[ Møt Vålerengas midtbanegeneral Dejana Stefanovic ]
Er det noe du angrer på?
– Jeg fikk noen tilbud i starten av karrieren, både fra USA og Tyskland. Jeg kan ikke si jeg angrer, men det hadde vært spennende å se hvordan karrieren hadde blitt hvis jeg hadde gjort det. Mot slutten av karrieren kan jeg også angre på at jeg ikke tok et siste utenlandsopphold. Det kunne blitt et lite eventyr å avslutte med.
Hvor viktig har eventyr vært når du har valgt klubb?
– For meg har det vært viktig å ha progresjon i min utvikling. Altså spilletid. Dermed kom jeg til den største toppklubben, Lyon, ganske sent i karrieren. Jeg har tenkt veldig mye på det sosiale, eventyr og kultur. Men spilletid også. De fleste vurderer vel hele pakka, hvis de får muligheten.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg har klaustrofobi, så jeg ville helst ikke stått fast i det hele tatt. Eller i så fall med en heismontør.
Hvis heismontøren ikke hadde med verktøy ville det kanskje ikke hjelpe så mye.
– Da får vi håpe heismontøren er en interessant person, så vi har noe å snakke om. Men jeg tar helst trappa.