Navn i nyhetene

Røberg-Larsen gikk fra Ap til Sp. Nå har han meldt seg ut i protest

NAVN I NYHETENE: Da Jan Bøhler meldte overgang til Senterpartiet med brask og bram, sto Tor-Erik Røberg-Larsen i bakgrunnen, med samme overgangsskjema. Nå har han gitt opp, og meldt seg ut igjen.

HVEM: Tor-Erik Røberg-Larsen (71)

HVA: Tidligere sportsjournalist i Dagsavisen, nå pensjonert.

HVORFOR: Gikk fra Ap til Senterpartiet. Nå melder han seg ut av Sp i Ullevål Sykehus-protest.

Yo! Har du meldt deg ut igjen av Senterpartiet, sier du?

– Ja. Jeg har vel grubla siden Vedum og Støre sto oppe i Hurdal og presenterte regjeringsplattformen. Jeg og Jan Bøhler og alle blei vel mildt sagt dypt sjokkert over at Senterpartiet bare kasta fra seg Ullevål sykehus der oppe.

Ahh. Du hadde trua på Senterpartiet der?

– Ja, jeg er helt sikker på at hvis dem hadde forlatt forhandlingene, så hadde Støre kommet tilbake og sagt OK til å redde Ullevål. Men i stedet gikk det til helvete.

Til helvete?

– Ja, men ikke skriv det, da. Eller, hvis du skal skrive det, skriv hælvete. Med æ.

Greit. Men det er altså Ullevål sykehus som er den store saka for deg?

– Ja. Jeg skylder Ullevål å kjempe for eksistensen. De redda meg tilbake til livet i 2001. Da hadde jeg hjerteinfarkt og hjertestans. Jeg skjønte ingenting før jeg våkna på Ullevål. Da sa jeg til meg sjøl at jeg skal kjempe for det sjukehuset til krampa tar meg.

Senterpartiet er jo ikke kjent for å jobbe knallhardt for by-saker?

– Nei, jeg er jo enig i det. Men vi så en anledning til muligens å kunne redde Ullevål sykehus med den vrien.

Det var den viktigste grunnen til at du gikk dit?

– Ja. Arbeiderpartiet hadde helt mot å rive. Og så hadde de begynt å vingle. Jeg veit ikke helt hvor dem står.

Medlemmene vil noe, mens ledelsen vil noe annet, kanskje?

– Ja. Jeg ser jo i aksjonsgruppa, at det er veldig mye Ap-medlemmer der.

Skal du inn i et nytt parti, nå da?

Hæhæ! Jeg har fått tilbud, da!

Fra hvem?

– Neeei, en henvendelse, i hvert fall. Fra SV. Jeg sa at jeg tenker mest på påsken nå, jeg.

Hva er forskjellen på Ap og Sp?

– Jeg finner mye gode, sosialdemokratiske verdier i Senterpartiet. Sånn sett var det mye som traff meg i hjertet. Men jeg er jo med i den ulvegruppa i Østmarka. Som vil bevare ulven. Og så er jeg jo helt for EØS. Så jeg kræsjer jo voldsomt.

Internt, da? Partikultur og sånt?

– Inntrykket jeg har er at det er veldig mye åpenhet i Sp. I Arbeiderpartiet er det mye snakking i små rom og sånn. Der er mye alltid bestemt på forhånd, med partipisk, pisse albuer og bekjentskap. Sånt opplever jeg ikke i Senterpartiet.

Plutselig var den evige sosialdemokraten Tor-Erik Røberg-Larsen (til høyre) medlem i Senterpartiet. Her avbildet sammen med Oslo Sp-leder Bjørg Sandkjær, Jan Bøhler, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum under pressekonferansen da det hele ble offentliggjort.

Har du snakka med Jan Bøhler? Dere har jo vært et Sp-tospann i Groruddalen?

– Jeg har prøvd å ringe Jan et par ganger. Men han driver vel og henger i ei grein oppe på Ellingsrud og tar armhevinger. Jeg tror han skjønner det. Men jeg ville ikke snakke med noen før jeg meldte meg ut.

Har du lært noe av dette?

– At man skal være litt forsiktig med å ta et godt ord for et godt ord. Da vi meldte oss inn, og Vedum var oppe i Groruddalen … det var jo en medgangsbølge. Da er det lett å la seg rive med. Så blir skuffelsen desto større etterpå. Jeg har jo tenkt tanken. Blei vi lurt? Jeg veit ikke.

Nå noen faste spørsmål. Hvem var din barndomshelt?

– Jeg har to. Knut Kupper'n Johannesen og Fantomet.

Du foretrekker menn med tettsittende drakter?

– Ja, haha, jeg var så opphengt i Fantomet at jeg vurderte å melde meg på Kvitt eller Dobbelt. Det var en der, som datt ut på 48.000-kroners spørsmålet. Der hadde jeg svart riktig.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være for impulsiv. Og så angrer jeg etterpå.

… for eksempel da du meldte deg inn i Senterpartiet?

– Ja, det kan hende. Vi hadde jo hatt en lang tenkepause, det var ikke sånn brå-impulsivt. Men kanskje. Jeg og Jan sto bak pølsebua på Grorud og blei enige.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Alt! Ullevål sykehus! Likhet! Rettferdighet og solidaritet! Alle disse slagorda til Arbeiderpartiet. Jeg pleide å gå på talerstolen og foreslå «Glade sosialister, evige optimister» som parole til 1. mai. Men det blei aldri vedtatt.

Er det noe du angrer på?

– En ting: Jeg pleide å hoppe på ski, som ung. Og så skulle jeg hoppe i den gamle Midtstuebakken på Holmenkollen. Men jeg tenkte at, her kommer jeg ikke levende ned. Så jeg tok av skia og gikk. Det har jeg angra på. At jeg ikke hoppa.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med.

– Prima Vera.

Det er noe med deg og menn i trikot, altså.

– Hæhæ! Jeg hadde veldig sansen. Men nå kan dem ikke stille med fullt lag lenger. Det skulle forresten vært deilig å ha Jonas Gahr Støre og Ingvild Kjerkol i en heis også.

Og Jahn Teigen?

– Ja, det hadde vært bra. Jeg skulle fortalt dem om Ullevål sykehus. Jeg synes det er rart at statsministeren mener noe annet enn fagfolka der nede. Støre har aldri brukt en Black & Decker til å bore seg inn i hjernen på folk, altså.

Og godt er det.

– Hæhæhæ! Ja!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen