Navn i nyhetene

Det betyr ikke noe for miljøet om du bytter klær

NAVN I NYHETENE: Det er klesbyttedag i dag. Hva betyr det for miljøet?

Ingun Grimstad Klepp  er professor i klær og bærekraft ved Oslomet.

HVEM: Ingun Grimstad Klepp (59)

HVA: Professor innen bærekraft og klær på SIFO, ved Oslomet.

HVORFOR: I dag er «Den store klesbyttedagen».

Yo! Det er visst klesbyttedag i dag. Burde vi bytte mer klær?

– Ja. Eller, ikke alle. Men de som har lyst, de bør gjøre det. Hvis du har klær og synes de er bra nok, så er det ingenting i veien med å bare bruke dem.

Ingen tvang, altså!

– Nei. Problemet vårt er jo noe annet: At mange ønsker seg mye nytt uten å trenge det.

Hva betyr klesbytte for miljøet?

– At vi bytter klær betyr ikke noe. Det kan jo bidra til at vi kjøper mindre nytt. Og i den grad det gjør det, så sparer det miljøet. Men sammenhengen er det ikke noe god dokumentasjon på. Folk flest bruker jo de pengene de har. Så hvis folk bytter, så sparer de penger, som de kan bruke på noe annet.

Hvem bytter klær?

– Alt som har med klær å gjøre, enten de er nye eller brukte, er veldig kvinnedominert. Og yngre, mer enn eldre. Det har vi studier av.

Hvem kjøper nytt, da?

– Der ligger unge menn på samme nivå som unge kvinner. Og eldre kvinner, for så vidt. Eldre menn kjøper lite, klærne deres kjøpes gjerne av andre enn de eldre mennene selv. Men unge kvinner og kvinner opp mot 60, de er ganske like.

Gamle gubber er mest miljøvennlige! Eller eldes menn raskere enn damer?

– Eller så er det en endring på gang?

Hva med økonomi og klasse og sånt, påvirker det?

– Det er ikke så enkelt å svare på. Men vi vet at det er lettere for folk med god råd å synes det er greit å gå med gamle ting. Det går ikke nødvendigvis bare på økonomi, men at fattigdom er noe skamfullt. Særlig når det gjelder utseende. Men det er komplekst. For de aller fattigste vil jo bytte ikke erstatte kjøp, fordi de uansett ikke har råd til å kjøpe nytt. For de aller rikeste erstatter det heller ikke, for de har jo råd til å kjøpe uansett.

Det kan kanskje være noen ikke har tid eller gidder også?

– Noen er jo interessert i klær, og andre ikke. Og så er det jo smak inne i dette. Og kropp. Særlig brukte og gamle klær er ofte for små. Folk flest er blitt større. Både fordi vi blir tjukkere, men også fordi vi er velernærte og trener. Men mange klær som folk ikke vil ha lenger er jo nettopp blitt for små.

Hvor mye klær har vi?

– Vel, det betyr veldig lite for miljøet. Det som betyr noe er hvorfor du har det du har. Hvis du har få klær, men det er fordi du kjøper mye og kaster mye, så er det ille. Hvis du har mye klær fordi du har spart på alt du har fått, så er det ikke så farlig. Det som betyr mye er hvor ofte du kjøper nye klær.

Nå, noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den lille hvite hesten var en engelsk og litt romantisk barnebok. Med veldig vakre landskaper, og veldig fine beskrivelser av klær.

Haha, du foretrekker kultur med klær?

– Ja, jeg er glad i klær. Jeg liker ikke filmer hvis det ikke er noen fine klær å se på. Oljekrisen, den synes jeg var interessant, for da var nyhetene fulle av folk med annerledes klær. Sjeiker. Det er fascinerende. Jeg legger alltid merke til klær, og når mennesker er sammen, så har de jo alltid klær.

Njæææ?

– Joda! Hvis det ikke er vanlige klær, så er det kanskje sengeklær eller håndklær. I noen sammenhenger kler man jo av seg for å være sammen, men da er jo klærne der fortsatt.

I en haug på gulvet, liksom?

– Ja! Og selv i kunst med nakne mennesker vil de jo gjerne ha et klede i hånden eller noe. Kunsthistorien vår er full av klær!

Hva gjør deg lykkelig? Ja, unntatt klær, da.

– Det meste handler egentlig om natur. Sol og vann og is og snø. Jeg elsker å gå på skøyter på fjorden. Jeg elsker å sove alene på en sandstrand. I og for seg uten klær.

Aha!

– Jeg er nok vokst opp i en tid da nakenhet var mindre problematisk enn nå. Med mindre puritanisme. Det synes jo jeg er interessant som klesforsker.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har gjort det en gang. Da var jeg alene, og tenkte det var lurt at det bare var meg. Jeg har ikke klaustrofobi eller mørkeredsel. Det kunne fort blitt en helg, men ble bare en kveld. Da var jeg ganske happy.

Oj, du var der i mange timer, aleine?

– Ja, ja. Men jeg kan sove når som helst. Så jeg bare sov litt. Det gikk fint.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen