Navn: Birte K.W. Sjule (43)
Hva: Administrerende direktør for Sporveien Trikken
Hvorfor: Satte den første av Oslos nye trikker i ordinær drift denne uken.
God formiddag. Du kommer fra Mo i Rana, som ikke akkurat er noen trikke-by. Hva var ditt forhold til trikken før du begynte som trikkedirektør?
– Hehe. Mo i Rana er en flott by å vokse opp i på mange måter, men akkurat trikk er det dårlig med. Trikken er jo en av de tingene som virkelig symboliserer Oslo og jeg husker den godt fra jeg var liten og var på besøk her. Da var det veldig stas å kjøre trikk. I 2005 flyttet jeg til Oslo og bosatte meg på Grünerløkka hvor trikken har en sentral plass. Ikke bare er den et enkelt og effektivt transportmiddel, den er også med å skape identitet og et hyggelig byrom. Trikken ble derfor raskt min favoritt, slik den er for veldig mange andre i Oslo. Siden 2016 har jeg vært så heldig å få jobbe i trikken. Når vi jobber for å skape et enda bedre trikketilbud i årene som kommer, er det alltid med utgangspunkt i hvor mye trikken betyr for alle oss som bor i Oslo, hvor viktig den er for kollektivtransporten og hvor sentral den er for å utvikle attraktive og levende byrom.
Med de nye trikkene, SL18, får vi helt nye trikker med bedre plass til alle: Mye bedre kapasitet, enda bedre komfort, bedre kundeinformasjon og den er lysere og luftigere.
— Birte Sjule, Administrerende direktør for Sporveien Trikken
Pandemien har skapt utfordringer for oss alle, og særlig har dere i kollektivbransjen fått merke det. Hvordan skal dere greie å hente inn tapet?
– Det har vært en veldig krevende periode. Fra å ønske alle velkommen om bord, har passasjerene våre blitt frarådet å benytte seg av oss hvis de ikke må. Det strider imot alt vi står for. For første gang på lang tid har vi de siste årene sett at bilen har tatt tilbake markedsandeler fra kollektiv, sykkel og gange. Det liker vi ikke. Fremover blir det fult fokus på å ønske alle gamle og nye passasjerer tilbake. Her håper og tror jeg at de nye trikkene vil kunne bidra til at enda flere ønsker å reise med oss.
[ Preget for livet etter skiulykke: Slik lærte Anna og familien å leve med skadene ]
Kollektivtransporten over hele landet har tunge tider. Hva burde myndigheten ha gjort for å begrense tapet?
– I Oslo og Norge er vi så heldige at vi har framsynte politikere som ser verdien av å ha et godt kollektivtilbud. Da pandemien var på sitt alvorligste var jobben til Sporveien å holde hjulene i gang for dem som absolutt trengte det. Oppgaven hadde blitt krevende å gjennomføre uten myndighetens støtte og uten det tette og gode samarbeidet vi har hatt med Ruter og de andre kollektivaktørene. Jeg er glad for myndighetene fortsetter å støtte kollektivtrafikken til vi er tilbake til en mer normal situasjon. Det tror og håper jeg skjer ganske snart. De fleste av oss lengter nok tilbake til normalen nå.
I Oslo er nye trikker i ferd med å finne sin plass på skinnene, og du har sagt at det å kjøre de nye var som å gå fra en «gammel Lada til en ny Tesla». Hvordan var det å endelig kunne stige om bord i en av de nye trikken?
– En helt fantastisk følelse! Det er jo en utrolig fin trikk. Det er også mange som har lagt ned en enorm innsats for at vi skulle komme hit vi er i dag. Det gjør at det er ekstra stas å nå kunne ønske alle velkommen om bord og la byen og alle passasjerene få hilse på den nye trikken.
Hvilke fordeler har den nye trikken fremfor den gamle?
– Trikkene vi har i dag har tjent byen godt, men det er klart at de begynner å bli gamle. De eldste trikkene våre som heter SL79, ble bestilt i 1979. Jeg er født i 1978, så da må vel jeg også innrømme at det begynner å bli på tide med en utskifting … Med de nye trikkene, SL18, får vi helt nye trikker med bedre plass til alle: Mye bedre kapasitet, enda bedre komfort, bedre kundeinformasjon og den er lysere og luftigere. Og ikke minst: Nå blir den tilgjengelig for alle. De nye trikkene har ingen trapper, og det er lett å komme inn med rullestol, barnevogn og sykkel. For Sporveiens del får alle som jobber med trikken en mye bedre arbeidsplass, og vi vil drifte trikkene på en mye smartere og kostnadseffektiv måte.
Trikkeprogrammet i Oslo er nærmest ferdig. Er det planer om flere nye trikkelinjer, eller blir det kun vedlikehold heretter?
– Med trikkeprogrammet får vi 87 nye trikker, vi har oppgradert flere gater, holdeplasser og traseer for å gjøre trikketilbudet enda bedre framover. Så er det noen områder som gjenstår. Første prioritet vil derfor alltid være å ta vare på det vi har. Så har Oslo mange spennende planer hvor trikken er aktuell, for eksempel langs Ring 2 og til det nye storbysykehuset på Aker og videre til Bjerke. Det er planer vi samarbeider med Ruter og kommunen om akkurat nå. Utbyggingen av Hovinbyen er også et spennende byutviklingsprosjekt hvor trikken nettopp kan innta rollen som driver i utviklingen av en helt ny bydel.
Har vi virkelig plass til trikken i dagens kollektivsamfunn, eller har Oslo kun beholdt den av nostalgiske grunner?
– Oslo har ambisiøse målsettinger for bærekraft og miljø. Vi ønsker at flere skal velge kollektivt og vi ønsker å skape en levende og attraktiv by. Her er trikken en del av løsningen for at vi skal kunne nå disse målsettingene: Byen og passasjerene våre elsker trikken og ønsker trikk i Oslo. Skal vi få folk til å ta grønne og bærekraftige valg fremover, må vi tilby attraktive alternativ til bilen. Et av trikkens største fortrinn er kombinasjonen høy kapasitet og arealeffektivitet. Kort fortalt betyr det at trikken trenger lite plass for å frakte veldig mange folk. I Oslo, som så mange andre byer, er det trangt om plassen. Med 87 nye trikker får vi både flere trikker og større trikker. Det gjør at vi i årene fremover kan doble antall reiser med trikk til hele 100 millioner passasjerer årlig. Samtidig vil vi da ved å satse på trikk, frigjøre areal som kan brukes til å skape attraktive byrom. Alternativet ville være lange trafikk-køer midt i Oslo. Sist, men ikke minst, trikken driver byutvikling og skaper levende byrom. Vi ser det samme i Europa og andre deler av verden. Trikken opplever en ny renessanse: Ikke av nostalgiske grunner, men fordi den er klimavennlig og energieffektiv, fordi det er en lett tilgjengelig der hvor folk faktisk er, - den kan gå midt mellom fotgjengere og syklister, fordi den er en fleksibel driftsart som være både forstadsbane og bytrikk, fordi den er rimeligere å bygge ut enn andre skinnegående alternativ og fordi den bidrar til å utvikle byområder. Der man legger skinner, skjer det fortetning i form av boligbygging og næringsliv. Dette er viktig når man arbeider med langsiktig byutvikling. Bare se hva Bybanen har bidratt til i Bergen. I Oslo er jeg stolt av hvordan trikken er med å gjøre Bjørvika til en bydel Europa snakker om.
Så har vi noen faste spørsmål vi må igjennom. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg er veldig glad i å lese bøker og har alltid lest mye. Det er min måte å koble av fra jobb ved å forsvinne inn i en annen verden. Så synes jeg det er vanskelig å peke ut en bok. Jeg har hatt mye glede av Carl Frode Tiller sin «Innsirklinger». Han er utrolig god til å beskrive oss mennesker på godt og vondt, og hvordan vi alle tror at vi kjenner noen. Man kjenner seg igjen. Som Helgelending er jeg også veldig glad i bøkene til Roy Jacobsen. Farmoren min er fra Dønna og vi ferierer der hvert år. «Seierherrene» leste jeg tidlig, men også de senere bøkene om Ingrid og Barrøy har jeg kost meg med. Jeg kjenner meg igjen i landskapet og folkene.
Hva gjør deg lykkelig?
– Når ting går på skinner. Utover det blir jeg lykkelig av positive og glade mennesker, familie og venner, dansing, katta, latter og sommer, ikke minst nordnorsk sommer. Jeg er ikke et vintermenneske. Jeg er også veldig glad i å reise og gleder meg til det åpner opp for mer reising igjen.
Hvem var din barndomshelt?
– Det er vanskelig. Jeg har aldri vært noen heltedyrker. Jeg spurte storesøstera mi om hun husket at jeg så opp til noen i barndommen hvorpå responsen var at jeg alltid hadde sett opp til noen siden jeg kun er 159,5 cm
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg skulle ønske jeg kunne være litt mer B-menneske. De som kjenner meg, vet at jeg absolutt er best på dagen.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Kjøper noe dyrt og fint til meg selv, typisk et par sko. Eller bruker penger på en ordentlig reise.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Nedleggelse av trikken og/eller trikketraseer. De som mener det, skjønner ikke hvor viktig trikken er i Oslo.
Er det noe du angrer på?
– Jeg bruker lite tid på det. Viktigere å se fremover og korrigere seg inn. Livet er for kort for baklengsarbeid.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Måtte være gode venner. Helst med ei flaske vin. Vi får altfor lite tid til hverandre, spesielt de siste årene. Og da vet jeg at det ikke ville blitt kjedelig. Ellers er jo en heismontør aldri feil.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
