Kulturfolk i krise

HVEM: Christine Thomassen (44)

HVA: Eks-ballettdanser, nå nestleder i Creo.

HVORFOR: Nye restriksjoner lager ny krise for folk som jobber med kultur.

Yo. Hva skjer egentlig i Kultur-Norge nå?

– Vi bare må konstatere at verken pandemien eller krisen er over. Det har vi jo visst. Krisen for kultursektoren vil fortsette også etter at pandemien er ferdig. Det er ikke bare å slå på bryteren en mandag og så er vi i gang igjen.

Hvorfor ikke?

– Nei, en ting er de formelle myndighetspålagte restriksjonene. En helt annen ting er hvordan publikum reagerer. Folk reagerer på signaler. Om det er politiet eller helsemyndighetene som avlyser et julebord. Eller en ordfører som er bekymra, eller hva det er. Alle signaler gjør noe med publikum. Så vi har en krise som går mye dypere enn det.

Bransjen rakk å få en ålreit høst, før omikron kom?

– Ja, kulturlivet snur seg rundt hele tida. Men det er ikke bare etter at vi lærte ordet omikron at det var publikumssvikt. Nå er det full stopp.

Men selve restriksjonene er ikke så harde nå?

– Nei, for teatrene og Operaen og orkestrene er det jo ikke restriksjoner på antall publikummere nå. Så lenge det er faste plasser. Men der det nå er restriksjoner er det maks 600 personer på unummererte plasser. Og publikum møter ikke opp. De kjøper ikke billetter. De er redde for større forsamlinger.

Verst for de store konsertene, da kanskje? Spektrum og Rockefeller og sånt?

– Ja, men også kirkekonserter og sånt. Det er veldig mange. Og selv om det er stor kulturaktivitet gjennom hele året, så er det mot jul og på sommeren som er jordbærplukkersesongen for kulturlivet.

Men hvis jeg har billetter på teater til uka, da kan jeg fortsatt gå?

– Ja, enn så lenge.

Hvem blir hardest ramma?

– Det er vanskelig. Kultursektoren er et komplisert nett av aktører med gjensidig avhengighetsforhold. Artistene og kunstnerne er avhengig av arrangørene. Det har vært kompetanseflukt på lyd og lys og sceneteknikere … det blir lett dominoeffekt. Kollapser det ene, så kollapser det andre.

Og dermed blir mye greier avlyst?

– Ja, absolutt. Og det er inntekter som skal sørge for at man overlever fram til kanskje sommeren, neste høysesong. Så er det jo krise, rett og slett.

Er tiltakene riktige, sånn dere ser det?

– Det er vanskelig å mene noe om helsefaglige råd. Men er det virkelig skumlere å gå på konsert med en arrangør som har koll, enn på et stappfullt Ikea-varehus? Det må være likebehandling mellom bransjer.

Hva slåss Creo for nå?

– Forlengelse av kompensasjonsordningene er første prioritet. At de må ta hensyn til realitetene, ikke bare påbud. Og også vi må ikke komme urimelig ut opp mot andre bransjer når det må gjøres tiltak.

[ I fjor bukket Bare Jazz under for pandemien. Det utløste en strøm av sympati og pengeinnsamling. ]

Ok, nå noen faste spørsmål: Hvem var din barndomshelt?

– Jeg er tidligere solist i nasjonalballetten. Så det er nok de ballerinaene jeg så på video da jeg var liten. Jeg er vokst opp i Kristiansund, og det var ikke så mye strømmetjenester som viste ballett den gangen. Men mammaen til ballettlæreren min sendte meg opptak av balletter fra England. På VHS.

Hvem var favoritten, da?

– Viviana Durante.

Oj! Fint navn! Men hva var det med akkurat henne?

– Det var totalpakka. Hennes måte å danse på appellerte veldig til meg. Hun ble et forbilde for hvordan jeg ville danse.

Fikk du det til, da?

– Noe må jeg ha fått til, for jeg ble jo i hvert fall solist på nasjonalballetten.

Godt poeng! Hva gjør du når du skeier ut?

– Da jeg dansa kunne jeg ikke drikke kaffe. Nå har jeg en daglig utskeielse med kaffe latte hver morgen. Den symboliserer fritid og ikke prestasjon. Det oppleves fortsatt som hverdagsluksus.

Ok, men når du faktisk skeier ut, da?

– Da liker jeg å gå ut og danse.

[ I høst var det stor kulturstreik i Norge. Slutten utløste stor feiring på Det Norske Teatret. ]

Hender det at du drar på med et gammelt triks?

– Haha, det er vel noen som ser at her er det en som har danset en del før. Men jeg går ikke plutselig ned i spagat for å imponere på dansegulvet.

Synd! Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke har kost meg enda mer på scenen. Karrieren er så kort. Og man glemmer nesten hvor enormt privilegert man har vært.

Hva er den verste tabba du har gjort på scenen?

– Jeg klarte å sparke partneren min i den siste bevegelsen i Nøtteknekkeren en gang. Så Sukkerfeen og Prinsen ble sittende på rumpa på gulvet i den siste tonen.

Haha, hvor var dette?

– Midt på scenen i Operaen i Oslo. Med full sal. Jeg bare lo og lo.

Skjønte publikum at det var en feil?

– Ja, de skjønte definitivt at de to solistene ikke skulle sitte der på rumpa. Av og til føler man at verden går i knus når man gjør en feil, men her hadde resten av pa de deux-en gått så perfekt. Så det var bare morsomt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg skulle gjerne stått i heisen med en av de virkelig store menneskene gjennom tidene. Med Albert Einstein, liksom? Revolusjonerende tenkere. Innen hva som helst.

Det kunne jo vært litt artig med litt ballett inne i en liten heis, da?

– Ja, bare man ikke hopper for mye.

[ Mer bekymra for ball enn kultur? Hør Dagsavisens podkast om Oslo-fotball, Trikkeligaen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen