Navn i nyhetene

Irriterer seg over bilister som sniker i Galgeberg-bommen

Alt du gjør og bruker i hverdagen har en standard. Fra munnbindet du har brukt på bussen, til størrelsen på mobilen du leser dette på. Og de som som ofte setter standarden, er Standard Norge.

Navn: Jacob Mehus (56)

Hvem: Administrerende direktør i Standard Norge

Hvorfor: Setter standarden.

God dag. Hvordan er en standard dag hos Standard Norge?

– Den er i hvert fall ikke «helt standard». Eller forresten, litt standard er den kanskje med mye møter. Men møter med mennesker – internt, eksternt, nasjonalt og internasjonalt – er sjeldent standard. Jeg får energi av å møte og samhandle med andre, passer ikke så godt på hjemmekontor med Teams egentlig. Det internasjonale er viktig for oss, vi er en del av et europeisk og globalt nettverk av standardiseringsorganisasjoner og de aller fleste standardene er internasjonale. Neste uke skal jeg på jobbreise, lenge siden sist – en uke til Palermo.

Bak alt som bare virker og som de færreste tenker noe særlig på – er det standarder som viser hvordan.

—  Jacob Mehus, Standard Norge

Sånn kort fortalt. Hva er en standard?

– En standard er en felles «oppskrift» på hvordan noe skal lages eller gjennomføres, og standardisering er prosessen fra idé til ferdig utviklet standard. Jeg pleier å si at bak alt som bare virker og som de færreste tenker noe særlig på – er det standarder som viser hvordan.

Dere avholdt tirsdag en konferanse om sirkulærøkonomi. Hva er det? Regner med at du har en standard svar på det spørsmålet?

– Det handler om ombruk og gjenbruk av ressurser – vi må lykkes med å gjøre det til et alminnelig prinsipp. Det som er en oppbrukt ressurs for noen kan være materiale for nye produkter for andre. Et enkelt eksempel er som de fleste vil kunne forholde seg til er en brusboks i aluminium. Når du har drukket opp brusen, er boksen «oppbrukt» for deg, men aluminiumen er definitivt en ressurs som er veldig godt egnet til gjenbruk for eksempel i bilindustrien eller til å lage nye brusbokser. Et viktig poeng for å få til sirkulærøkonomi er at vi må tenke på dette allerede fra design og utforming av produktene, og ikke vente til noe har blitt avfall. Da er det blant annet viktig å vite hva produktene består av og at det er sporbart mange år framover i tid, slik at ressursene kan brukes på nytt. Og her vil vi ha stor nytte av standarder.


Dere sier at standarder vil spille en viktig rolle i Norges arbeid for å nå bærekraftsmålene. Hvordan?

– For å nå bærekraftmålene må vi sannsynligvis endre måtene vi gjør ting på, og hvorfor ikke benytte seg av beste praksis som allerede finnes i standarder? I tillegg må standardene hele tiden videreutvikles og oppdateres slik at ny kunnskap og innovasjon når ut til alle. Det er langt enklere og raskere å bli enige om internasjonale standarder enn det er å etablere og oppdatere overnasjonalt regelverk. De utfordringene vi har gjennom bærekraftmålene kan rett og slett ikke løses uten at internasjonale standarder videreutvikles.

Under korona har vi fått en rekke nye standarder. Hvorfor er det så viktig med en standard på alt mulig?

– Standarder lages først når det er et behov i markedet. Noen tror at det er vi som jobber i Standard Norge som bestemmer dette, men det stemmer ikke. Standarder skal være til nytte og økt verdiskapning for samfunnet, den enkelte virksomhet og den alminnelige borger. Det kan for eksempel være for utvikling, vekst og å gi markedsmuligheter, men også å sikre kvalitet, øke sikkerheten og bidra til forutsigbarhet. Nå under pandemien har det for eksempel vært betryggende for oss som kjøper og bruker munnbind og håndsprit at produktene tilfredsstiller nødvendige kvalitetskrav, og det kan vi vite fordi de er produsert og dokumentert i samsvar med gjeldende internasjonale standarder. I tillegg har Standard Norge utviklet egne spesifikasjoner for smittevern i ulike bransjer. Disse spesifikasjonene har vært viktig for å etablere gode og tilpassede rutiner i disse bransjene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Vanskelig å si, mye å velge i og kommer an på fra hvilken tid. Fra barndommen kanskje Den siste mohikaner, men er nok litt utdatert nå. Alle bøkene til Cormac McCarthy – overhodet ikke utdatert. Nå sist Samlede verker av Lydia Sandgren – ble virkelig begeistret.

Hva gjør deg lykkelig?

– Absolutt helt tom kalender og tid med familie og venner, god mat, en flaske god champagne. En bra rockekonsert - skal på to denne uken. Kaste meg ut i noe jeg ikke gjør hver eneste dag – noe helt nytt – noe jeg ikke helt behersker - noe som utfordrer.

Hvem var din barndomshelt?

–Liverpools superstjerne Kevin Keegan og farmoren min.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er evig tidsoptimist og ofte er ute i siste liten. Jeg liker egentlig ikke å komme for sent, men gjør det likevel. Utrolig irriterende.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Typisk så handler jeg noe jeg ikke absolutt må ha – litt consumer therapy – herlig

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Har gått i demonstrasjonstog før og det er garantert flere ting jeg kunne gått i tog og demonstrert mot fortsatt. For eksempel hvis noen truet med å fjerne bommen på Galgeberg, da ville jeg vært helt først i toget. Jeg blir jo irritert når noen bare sniker gjennom bommen etter bussen.

Er det noe du angrer på?

– Ja, naturligvis, har jo levd en stund, men kommer ikke så mye godt ut av å angre tror jeg. Viktigere å prøve å la være å gjøre de samme feilene på nytt. Skulle ønske jeg hadde lært å spille et instrument. Jeg vet at det heter at det aldri er for sent å starte, men er det egentlig sant?

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Thom Yorke, vokalist i Radiohead. Jeg er på ingen måte sikker på om han hadde vært så morsom å stå der med, men herregud for en referanse det ville være.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen