Navn i nyhetene

En Plan mot barneekteskap

Etter et år med digital innsamling, er bøssebærerne tilbake. I år går pengene til Plan Norge og skal brukes til å bekjempe barneekteskap i fattige land.

Generalsekretær i Plan Norge, Kari Helene Partapuoli.

Hvem: Kari Helene Partapuoli (50)

Hva: Generalsekretær i Plan Norge.

Hvorfor: Leder for årets TV-aksjon, «Barn, ikke brud»

Søndag er det igjen klart for årets TV-aksjon, som dere i Plan Norge står bak. Forklar hva årets aksjon går ut på?

Temaet for aksjonen er «barn, ikke brud», og i korte trekk går årets TV-aksjon ut på å bekjempe barneekteskap i fattige land. Hvert tredje sekund giftes et barn under 18 år bort. Dette får store konsekvenser for disse jentene, som må slutte på skolen, og også mister sjansen til å tjene egne penger senere i livet. Helsemessig betyr det også mye, for mange av disse blir gravide i veldig ung alder, og mange får alvorlige og livstruende skader som følge av graviditeten. De personlige konsekvensene er at jentene, men også noen gutter, mister muligheten til å bestemme over eget liv. Samfunnsmessig betyr det at færre får en utdannelse og kommer i arbeid.

Hvorfor giftes så mange unge kvinner, eller skal vi heller si barn bort?

– De viktigste årsakene som går igjen til at de giftes bort er fattigdom. For mange familier betyr bortgifting at de får en munn mindre å mette, og jenta er på en måte sikret. Vi ser også at mange av disse unge jentene er mer utsatt for vold og overgrep.

Hvert eneste år er det 12 millioner jenter, og noen gutter, som giftes bort i alderen 12 til 18 år.

—  Kari Helene Partapuoli, Plan Norge

Hvor mange er det som blir giftet bort i ung alder?

– Hvert eneste år er det 12 millioner jenter, og noen gutter, som giftes bort i alderen 12 til 18 år.

Hvilke land er deres barnebrud arbeid rettet mot?

– På det afrikanske kontinentet er det Malawi, Mali og Niger, og Bangladesh og Nepal på det asiatiske kontinent. Niger er det landet i verden hvor flest giftes bort, med hele 76 prosent av jentene i denne aldersgruppen. I de andre landene ligger det på rundt 50 prosent. Vi har valgt «våre» land ut ifra land hvor vi har lang erfaring, god lokal tilstedeværelse og gode lokale partnere, men også land hvor Norge er inne med bistand.

Hvert tredje sekund blir en jente giftet bort et sted i verden, ifølge Plan International Norge. Årets innsamlede penger skal blant annet bidra til at jenter får bli på skolen, at barn, unge og eldre får opplæring i jenters rettigheter og i likestilling, samt at lovverket skal beskytte barn fra å bli giftet bort.

Hva konkret går pengene til i år?

– Skolegang og yrkesutdanning for jenter og arbeid med likestilling. Men det er ingen «silver bullet» som løser barneekteskap. Vi har tre overskrifter vi jobber etter, og det er beskytte, styrke og utdanne. De innsamlede midlene skal blant annet sørge for at jenter fullfører skolen og får seg en utdannelse. Lokalt er det viktig å bidra til holdningsendringer, og få et lovverk som setter en stopper for barneekteskap. Vi vil også arbeide for å påvirke lokale og religiøse ledere.

I fjor ble det en heldigital aksjon. I år er TV-aksjonen tilbake som tidligere, med bøssebærere som går fra dør til dør. Hvordan tror du det vil virke inn på folks givervilje?

– Det er vanskelig å si hvor mye penger som vil komme inn i år. Bøssebærerne er selve hjertet i aksjonen, noe det har vært i de 47 årene aksjonen har vart, bortsett fra i fjor. Det å komme seg ut denne søndagen i oktober har betydd mye for folk, og det å møte folk i døra er annerledes enn hva det var i fjor, da alt var digitalt på grunn av pandemien. Innsamlingen søndag er selve livsnerven i TV-aksjonen, men det foregår også mye frivillig dugnadsarbeid, både i næringslivet og i organisasjonene gjennom flere uker for å samle inn penger.

Har det gått greit å få bøssebærere til årets aksjon?

– Vi ligger litt etter skjema, og trenger flere bøssebærere nær sagt overalt. De som vil være med kan melde seg på blimed.no.

Hvorfor er du blitt så engasjert i jenter og kvinners rettigheter?

– Engasjementet har jeg hatt med meg helt siden jeg var liten. Og jeg har alltid vært opptatt av likestilling, og det å kunne velge selv. Jeg har også vært heldig med jobbene jeg har hatt, hvor jeg har kunnet jobbe med ting jeg brenner for. Vi lever i et av verdens mest likestilte land, og det er i seg selv et privilegium.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser mye, men vil trekke fram to bøker. Det er to «Mesteren og Margarita» av den russiske forfatteren Mikhail Bulgakov, hvor man blant annet møter djevelens katt, og som omhandler de store tingene som Gud og meningen med livet. Den andre er «A House for Mr Biswas» av V.S. Naipaul.

Hva gjør deg lykkelig?

– Vi har et familiehus i Skjåk, og når jeg går opp på en topp i Breheimen, hvor mine samiske oldeforeldre samlet inn rein, og sitter der og ser utover, da er jeg lykkelig. Det er den fineste plassen å være.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen helter eller heltinner. Men som sagt, jeg har alltid lest mye, og Frøken Detektiv var jeg veldig fascinert av. Hun var uredd og gjorde mye stilig, og jeg skjønner ikke hvordan faren lot henne få lov til å gjøre alt hun gjorde.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er veldig glad i sang og dans, men er ekstremt dårlig på det. Som barn spilte jeg fiolin, av egen fri vilje, i seks år, men kom aldri av flekken. I voksen alder har jeg gått på magedanskurs, men jeg er fortsatt på «basic 1». Så blir jeg gjenfødt, så vil jeg oppstå som musiker og danser.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da går jeg på en skikkelig shoppingsmell. Men utskeielsene blir færre jo eldre jeg blir.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for.

– Det er mye, og jeg har gått i mange tog og markeringer. Mest for asylsøkere og flyktningers rettigheter.

Er det noe du angrer på?

– Jeg er ikke skrudd sammen slik at jeg angrer på noe. Men det er sikkert ting jeg burde angret på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Ingen. Jeg er ikke glad i å ta heis, og det ville vært ubehagelig å stå fast i heisen med meg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Tom Vestreng

Tom Vestreng

Journalist