Kari Traa synger ut om likestilling

Kari Traa: tidligere idrettsutøver og forretningskvinne med eget klesmerke

Aktuell med: Med klesmerket Kari Traa har hun startet kampanjen #girlswillbegirls for å sette søkelyset på likestilling

Hei! Jeg ser du bruker du klesmerket ditt til å drive likestillingskamp?

– Ja, jeg hadde lyst til å fokusere på at jenter kan gjøre og være hva de vil. Det er på tide å endre alle de usynlige spillereglene som vi ubevisst lar styre livene våre og oppførselen vår. Likestillingen er kanskje kommet langt i Norge, men vi ligger fortsatt litt etter på noen områder, så det er viktig å være «på høgget». Og så må vi huske at det finnes jenter i andre deler av verden lever i samfunn som er langt fra likestilte. Ifølge Plan Norge er vi hele 200 år unna full likestilling mellom kjønnene på verdensbasis.

– Jeg målte meg med gutta.

—  Kari Traa

Kan et klesmerke bidra til å skape endringer i samfunnet?

– Ja, det tror jeg vi kan. Vi er et ganske stort merke som kan ha innflytelse, og da syns jeg det er fint å bruke den plattformen til å påvirke holdninger og oppmuntre jenter til å bli sterkere og sunnere og gladere. Det er også helt i tår med vår visjon.

Freestyle var en mannsdominert idrett da du var aktiv, hvordan var det?

– Helt topp. Jeg var så heldig at jeg var med på et blandet jente- og gutte-landslag. Jeg har trent med gutta, målte meg med gutta og jeg tror kanskje det hjalp meg å utvikle meg såpass godt som jeg gjorde.

Hendte det at noen sa at du var «god til å være jente»?

– Ja, jeg har til og med fått høre at jeg så ut som en gutt. Men jeg trente med gutta, målte meg med gutta som var fysisk sterkere og hoppet høyere. Som den beste jenta hadde jeg ikke andre å strekke meg mot.

Du søkte også råd hos de mannlige utøverne?

– Det gjorde jeg. Mangelen på likestilling var jo ikke deres feil. Husk all forskning og legevitenskap har alltid startet med mannfolk, og blitt styrt av menn. Kanskje lå det et element av at man ønsket å beskytte kvinner i alt dette også? Det er ikke sånn at vi skal «ta» menn for mangelen på likestilling. Vi skal bare brøle litt.

Det er ikke sånn at vi skal «ta» menn for mangelen på likestilling. Vi skal bare brøle litt.

—  Kari Traa, forretningskvinne

Apropos sportsklær, så er mange kvinnelige idrettsutøvere forbannet på at de må stille i konkurranser i minimale antrekk som de ikke er komfortable med. Hva tenker du om det?

– Det er helt sjukt. Synd å si det, men jeg mistenker at det sitter noen eldre mannfolk i skreddersydde dresser som syns det er mye gøyere å se på sandvolley om damene har på seg kroppsnære plagg. Men sånn er det i en del andre yrker også. Det finnes fortsatt folk som syns kvinner skal gå på jobb i trangt skjørt og høye hæler. Ta flyvertinner, de stavrer rundt på skyhøye hæler og skal gjøre alt fra å servere mat til å hjelpe folk ut av flyet om noe skjer. What the føkk, liksom??!

For fotballag som deltar i VM er det et såkalt kjønnsgap i millionklassen i bonusene som fastsettes av FIFA for kvinner og menn. Hva tenker du om det?

– Når det gjelder lønn, ligger idretten laaaangt tilbake i tid. Ta verdens best betalte mannlige tennisspiller, han ligger nærmere 70 millioner foran verdens beste kvinnelige tennisspiller. På lavere nivåer i idretten ser vi forskjellene gjøre seg gjeldende også på andre måter. Damer får for eksempel ofte mye dårligere treningstider og treningsbaner og løyper enn menn. Ikke får de hoppe i samme bakker heller. En kan jo lure på om menn bare er redde for at damene skal hoppe lenger enn dem. Det finnes de som påstår at kvinnekroppen er formet bedre til å fly fra naturens hånd.

[ – Frogner er blitt griseharry ]

Nylig arrangerte Norges idrettsforbund seminar om idretten kunne lære noe av næringslivet for å fjerne barrierer for jenters deltakelse. Er næringslivet flinkere med likestillingsgrep?

– Vanskelig for meg å si. Jeg driver jo med et klesmerke for jenter, og er blitt veldig godt mottatt. Da vi startet opp var det ikke så mange jentemerker innen sportstøy, merker som Adidas, Puma, Quiksilver ble startet av menn for menn. Men så har de jo kommet etter med større utvalg til jenter i ettertid, da. Så ting tar tid også i næringslivet.

Idretten blir ofte kritisert for at det er stort fokus på kropp og vekt, opplevde du det?

– Jeg er aldri blitt kalt stor eller feit blant trenere eller utøvere, ikke engang fra den tida jeg veide 82 kilo og spiste 4 sjokoladeplater om dagen. Kanskje jeg er litt naiv og ikke la merke til det? Men jeg husker bestefaren min pleide å si: «Ja, ja Kari, nå ser du jo godt ut». Kanskje han egentlig mente å si: «Du er blitt litt stor nå.» Men jeg valgte bare å smile og si takk, jeg.

Jeg er aldri blitt kalt stor eller feit blant trenere eller utøvere,

—  Kari Traa

Men kropp og vekt er viktig når det gjelde idrettslige prestasjoner?

– Ja, da. Og på slutten av karrieren fikk jeg også beskjed fra legen og treneren min at jeg hadde slitasje og noen skader i knærne som ikke tålte at jeg hoppet høyt og langt om vekta var for høy. Med høy fart og høye hopp er det selvfølgelig tøffere å lande 82 kilo enn 62 kilo, som var vekta mi de siste årene jeg var aktiv.

Du, dette kunne vi snakket mye og lenge om. Men vi må ta noen faste spørsmål også. Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var forelska i Elvis Presley fra jeg var fire år gammel. Der han sang låten «I’m all shook up» trodde jeg han sang I’m Monsy Propp, så det ble kallenavnet mitt i mange år. Mamma kaller meg fortsatt Monsy Propp når hun skriver tekstmeldinger.

[ Jentenes skjulte nettverk ]

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg tar gjerne en fest og er fortsatt sistemann som går hjem. Ellers liker jeg å pusle og lage ting, eller pønske ut hvordan jeg skal løse en oppgave. Jeg tror ikke det er en kveld jeg har lagt meg uten at jeg ligger og grubler på noe jeg skal lage. Som da jeg bygde grisehus til to minigriser, for eksempel.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Et litt artig menneske. Else Kåss Furuset. Hun har en type humor som jeg bare elsker.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen