Navn i nyhetene

– Etter halvannet år med oppfordringer om å holde avstand, trenger vi en ny nærhet

Tidligere biskop i Tunsberg, Per Arne Dahl, mener den norske gjestfriheten er på sparebluss etter pandemien, og at vi etter halvannet år med å holde avstand trenger en ny nærhet. I sin nye bok «Gjetsfrihetens kraft» setter han fokus på det å bry oss om hverandre.

Biskop emeritus Per Arne Dahl.

Hvem: Per Arne Dahl (71)

Hva: Biskop emeritus og prest i Den norske kirke, forfatter og skribent.

Hvorfor: Ute med nye bok «Gjestfrihetens kraft»

Du skriver i boka at «Gjestfrihet er verdens håp». Hva mener du med det?

– Det er ikke nok ressurser i verden til menneskers grådighet , men det er nok til alles behov. Rettferdighet og gjestfrihet er verdens håp. Dypest sett er vi alle gjester i verden som er avhengig av andres godhet.

Vi har halvannet år bak oss med pandemi, hvor vårt sosiale liv har vært begrenset, ja, nærmest fraværende. Hva slags liv venter oss nå som samfunnet har åpnet igjen?

– Jeg håper ikke at vi forsøker å trasse oss tilbake til det som var en urealistisk livsstil med spektakulære og kostbare reiser og et forbruk uten grenser. Nå trenger vi kortreiste gleder, en ny gammaldags gjestfrihet og et nytt fokus på å se hverandre og bry oss om hverandre hva enten det er naboer, slekt eller venner. Og ikke minst oppdage at våre nye landsmenn kan berike oss på overraskende måter.

Gjestfrihetens kraft av Per Arne Dahl.

I boka tar du opp en rekke sentrale temaer som er aktuelle i vår tid, og åpner boka med hvordan du selv opplevde gjestfriheten da du kom til USA for å studere. Hvordan er det med den norske gjestfriheten?

– Den er på sparebluss for tiden. Etter halvannet år med oppfordringer om å holde avstand, trenger vi en ny nærhet. Etter måneder hvor vi har i stadig større grad har blitt oss selv nok, utfordres vi til å se andre enn oss selv.

Det er ikke nok ressurser i verden til menneskers grådighet , men det er nok til alles behov.

—  Per Arne Dahl

Hvordan kan vi alle bidra til et varmere og mer inkluderende samfunn?

– Ved å søke kontakt med vår egen sårbarhet og erkjenne hva som er våre behov. Forakten for svakhet og sårbarhet ligger dypt i europeisk kultur. Drøyt hundre år etter Darwin og Spencer og survival of the fittest fortjener vi en ny ydmykhet ovenfor oss selv og hvilken betydningen vi kan ha for andre. Den som ber om hjelp er aldri hjelpeløs. Vi inviteres til å realisere Telemarkordtaket: «Del sorgi halv! Del gleda dobbel!

Du spør også i boka, «Hvorfor er vi ikke flinkere til å rekke ut en hand til folk som er ensomme? Ja, hvorfor er vi ikke det?

– Kanskje fordi vi ikke er oss bevisst hvor ensomme vi selv er og at vi selv er avhengige av andres godhet og nærvær.

Er nordmenn et kjølig folkeslag?

– Jeg glemmer aldri et intervju jeg hadde med Erik Damman i Trefoldighetskirken i Oslo. Han talte fra et klart hode og et stort hjerte: «Slik vår klode er truet av varme og overoppheting, er våre indre miljøer truet av kulde og trass». Vi har et potensiale til å vise mer varme. Da må vi først erkjenne egne behov for varme og anerkjennelse.

Vi er kanskje litt redde for det ukjente, og oss selv nærmest?

– Vi er redde og ensomme midt i vår søken etter selskapelighet. Derfor elsker jeg Benny Andersens dikt SKÅL med punchline: «Skål venner! Og la oss ikke spare på angst og vennlighet!»

Er du selv flink til å dekke på til en ekstra?

– Flink når jeg liker folk godt. Veldig flink. Men jeg har et potensiale i å dekke på til fremmede. Et stort potensiale.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Bibelen

Hva gjør deg lykkelig?

– Å bli sett og bekreftet som den jeg er. Ikke som den jeg skulle ønske jeg var.

Hvem var din barndomshelt?

– Einar Bruno Larsen på Vålerenga, der jeg hadde viktige oppvekstår, og klassekameraten min, Roy «Sleipern» Jansen som var et under til å håndtere puck og ball.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har mer enn nok med å like meg selv.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar ei pipe og en øl med gutta.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Krenkelser av menneskers integritet og neglisjering av klodens helsetilstand.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke var tøffere og tidligere nok ute til å demonstrere mot amerikansk krigføring i Vietnam og for miljøbevegelsen og rettferdighetskjemper som Erik Damman.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Med 15 barnebarn blir det aldri kjedelig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Tom Vestreng

Tom Vestreng

Journalist