Navn i nyhetene

Dritings? Full som en alke? Eller bare kanakkas?

– Vi får de uttrykkene vi har behov for, sier Ole Marius Hylland, forfatter av «Norsk fylleordbok».

Politiet flere steder i landet måtte avslutte en rekke fester i natt. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Hvem: Ole Marius Hylland

Hvorfor: Har gitt ut boka «Norsk Fylleordbok. Nordmenns språklige fornemmelser for alkohol».

Hei! Så fint at du hadde tid til dette. Hvorfor har vi så mange ord for fyll tror du?

– Jeg visste heller ikke at vi har så mange. Men jeg hadde en tanke om at antall ord sier noe om betydningen av noe. Akkurat som myten sier at inuitter har mange ord for snø, siden det er et viktig materiale for dem, tenkte jeg at dette kan overføres til nordmenn og alkoholbruk.

Det sier med andre ord litt om oss?

– Ja, jeg tror at det man har et nært forhold til, det har man et stort vokabular for. Om man trenger 300 ord for det å være full er jeg ikke sikker på, det hadde kanskje holdt med 40–50 ord. Men, dette er også en språklig lek med mye humor og uoffisiell slang som vitner om stor kreativitet og som tyder på at vi har et kjærlig forhold til alkohol.

Ole Marius Hylland har skrevet bok om norske fylleord

Å være bedugget lyder gammeldags, men jeg ble overrasket over at det å være helt kanon er et uttrykk som daterer helt tilbake til 1800-tallet?

– Ja, det syns jeg var morsomt å oppdage. Det ble noen aha-opplevelser underveis i arbeidet med boka, at mange ord jeg trodde var forholdsvis nye hadde røtter langt tilbake i tid. At man for eksempel kunne si «helt overkjørt» om det å være full lenge før man hadde biler er litt morsomt.

Hvilke uttrykk bruker du helst selv?

– Jeg er ikke så oppfinnsom så jeg går nok for noe helt basic, som full, brisen, drita og kanakkas. Men etter å ha skrevet denne boka har jeg fått utvidet vokabularet litt.

Ja, det er noen uttrykk med rasistiske undertoner her, som «helt indianer» og «kanakkas». Det har jeg aldri tenkt over før nå.

– Ja, kanakkas antar man spiller hen på befolkningen fra Polynesia, og i Sverige er det visst en fellesbetegnelser på innvandrere. Men om dette har noe å gjøre med bruken av kanakkas i Norge vet jeg ikke. På femtitallet sa folk «brun som en neger» om det å være full, det uttrykket er ute av bildet nå, med god grunn.

Men jeg har hørt eldre folk si «han var litt brun» om en som er full?

– Ja, å være «påskebrun» eller «brun som ei nepe» ligger fortsatt der.

Hva er det med alkefuglen som symboliserer fyll?

– Full som en alke, spiller nok hen på måten alken går på, at den vagger akkurat som en person i godt påvirket tilstand.

Dritings ja, det er mye avføringssnakk her?

– Ja, vi har veldig mange uttrykk som spiller på avføring, alt fra å være drita eller møkkfull til å være helt skitings eller bærsjings.

Hva gjør du når du skeier ut?

–Fylleordboka gir jo en antydning. Ellers dreier det ofte om en eller annen kombinasjon av fett, sukker, salt og alkohol. De fire søylene. Skal jeg skeie ut på annet vis, handler det om å forsøke å gjøre så lite som mulig.

Er det noe du angrer på?

–Nei, veldig lite. Jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte en haug med toromsleiligheter i Oslo midt på 90-tallet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

–Jeg har stått fast i heisen med en tungt beruset finne og folk med klaustrofobiske tendenser, og det vil jeg nok ikke anbefale. Men hvis jeg må stå fast, og ikke kan stå alene, Aune Sand, kanskje? Så kan jeg spørre om han egentlig tuller.