Navn i nyhetene

Hva betyr det når du endrer stemmeseddelen?

NAVN I NYHETENE: Johannes Bergh er valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han hjelper oss med å forstå hvordan å stemme skikkelig.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

HVEM: Johannes Bergh (46)

HVA: Forskningsleder på Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo.

HVORFOR: Det er valg. Og man kan endre stemmeseddelen. Men hva betyr det?

Yo! Nå er det valg! Og vi skal stemme. Det kan jo føles litt komplisert?

– Neida, det er ingen grunn til å være nervøs. Det er enkelt. Ved stortingsvalg er oppgaven man har å velge rett parti og plukke riktig valgliste.

Joa, men man kan jo gjøre endringer på den!

– Ja, man kan stryke kandidater, da setter man et kryss ved den kandidaten man skal stryke. Og så kan man endre rekkefølgen på kandidatene. Da kan man sette et tall ved siden av navnet, for å flytte vedkommende til en annen plass.

Gjør du det?

– Nei, jeg holder ikke på med sånt. Grunnen er at det har ingenting å si.

Hæ? Ingenting?

– Nei, over 50 prosent av velgerne må gjøre akkurat den samme endringen for at det skal påvirke utfallet. Det har aldri skjedd. Så det er en ordning som er litt tullete, rett og slett. Vi burde endre den.

Aldri skjedd? Sånn på ekte?

– Neida. Aldri.

Woooow.

– Ja, det er en dårlig ordning. Problemet er at Stortinget aldri klarer å komme til enighet om et reelt personvalg. Og så er man tilbakeholdne med å fjerne ordningen.

Stemmeseddel-instruks fra Valg.no

Alt man gjør ved å flytte på kandidater er altså å påvirke selvbildet deres?

– Det kan man si. Kandidatene er jo sikkert litt opptatt av det. Men for å gjøre det enda verre: Førstekandidaten på en liste kan bare strykes. Den kan ikke få en positiv stemme.

De sier at dørlukkeknappen i heiser ikke egentlig virker. Den bare gir folk følelsen av å kunne påvirke verden.

– Ja, nettopp. Det kan være noe der. Kanskje det er grunnen til at man ikke har fjernet ordningen selv om den er ganske tullete.

Men altså, skal kan sette et kryss ved folk for å stryke dem. Men i kommunevalg, da støtter man vel folk ved å sette kryss?

– Enda en grunn til å bli forvirret.

Du, vi har noen faste spørsmål også. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg burde vel kanskje helst si en fagbok, men jeg er veldig interessert i litteratur. Det kunne være The sun also rises av Ernest Hemingway. I den boken skriver han utrolig brutalt og ærlig om livet, men også fascinerende om den generasjonen han selv tilhørte, og det å reise og oppleve verden.

Hemingway, ass. Jeg skjønner at han må være rå, men det høres så kjedelig ut når folk anbefaler bøkene hans!

– Kanskje han er litt vanskelig å beskrive. Han skriver med et enkelt og direkte språk som er utrolig virkningsfullt. Det er så man lurer på, hvorfor har ingen tenkt på å skrive sånn før? Det enkle berører ofte mer enn det kompliserte.

Hva gjør deg lykkelig?

– Kanskje mest de små tingene i livet. Familien. En løpetur i skogen. Et bad.

Men etter valget nå, når stresset er ferdig og ingen journalister ringer lenger. Er det lykke, eller tristesse?

– Det er bra, i hovedsak. Det er jo gøy med valg, men jeg liker kanskje aller best å drive med forskning. Og etter valget får vi veldig mye data.

Ahh, du får detaljene om hvert enkelt valgdistrikt og sånn?

– Ja. Jeg gjennomfører en valgundersøkelse. Og de dataene får vi utover høsten, så da gjør vi beregninger og lager statistikk. Vi har et veldig bra miljø av forskere som driver med dette.

Hva skal du se etter?

– En ting som er aktuelt er jo dette med forhåndsstemming. Hvem forhåndsstemmer, og hvilken betydning har det for valgkampen? Betyr egentlig valgkampen like mye som før?

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Jeg er forsiktig med å ha politiske meninger, så det blir ikke noe sånt. Men jeg er veldig opptatt av demokratisk deltakelse. I andre land er jo det problematisk. Så noe sånt, kanskje?

Vi kunne jo lage en ørliten demo for å få endret stemmeseddelen?

– Det kan jeg absolutt være med på.

Er det noe du angrer på?

– Jeg kan angre på små ting. Jeg sa noe dumt til NRK en gang, for eksempel.

Hva da?

– Nei, vi sammenlignet forskjellige regjeringsalternativer. Og så sa jeg at det kunne bli rødgrønt kaos. Og så ble det overskriften, at jeg mente det kunne bli rødgrønt kaos.

Ahh, så da så det ut som om du var med på høyresidas argumentasjon, liksom?

– Ja, nettopp. Men i de store valgene i livet, tror jeg ikke jeg angrer så mye.

Til slutt, hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Pippa Norris. Den mest siterte statsviter i verden, hun har skrevet en veldig interessant bok om høyrepopulismes vekst i vestlige land, men noen interessante refleksjoner. Hun har også forsket på politisk tillit og valggjennomføring, som også …

Det der høres bittelitt kjedelig ut faktisk.

– Ja, Hemingway ville kanskje vært litt mer spenstig.

Hold deg oppdatert. Få Dagsavisens daglige nyhetsbrev på epost!