Navn i nyhetene

Det siste sladderet fra vikingtiden

Are Sende Osen (51) er mest kjent for sin humorserie Are & Odin på NRK P1. Men han har også en passion for barbarere og voldsmenn i den norske kongerekka. Slik er det først blitt podcastserie av, og nå bok, hvor han oppdaterer med det nyeste sladderet fra vikingtiden.

Are Sende Osen.

Du er mest kjent som den ene av programlederduoen Are og Odin på NRK 1, og som programleder på TV. Ja, selv en liten rolle som prest i Børning III, har du fått med deg. Og nå er du ute med bok om den norske kongerekka, de 11 første i denne omgang. Fortell?

– Boka Kongerekka er en bok basert på podkastserien, som jeg laget sammen med Ragnhild Sleire Øyen i NRK. Vi begynner med Harald Hårfagre, som samlet hele Norge til ett rike på grunn av en av dame. Siden gikk det bokstavelig talt slag i slag fremover. Den norske kongerekka er vår Game of Thrones. Boka er basert på Snorres Kongesagaer, selv om det også er flere andre som også har skrevet om dette. Men Snorre er «The King» når det gjelder kongerekka. Jeg har alltid hatt en interesse for dette, og da jeg som student på 90-tallet var på ferie i Oslo, og gikk på Drammensveien utenfor den amerikanske ambassaden, var det en på andre siden av gata som ropte til meg «Hva het faren til Harald Hårfagre?». «Halvdan Svarte», ropte jeg tilbake. Vi kom i snakk, og han spanderte en øl på meg på Bar Barbeint. Det viste seg at han var rockeren Michael Krohn fra Ragarockers.

Kongerekka handler om den øverste prosenten, eller mer riktig den halve ene prosenten, siden kvinnfolka ikke hadde noe å si. Det var lite respekt for feminine verdier.

—  Are Sende Osen, forfatter.

Det kan ikke ha vært lett å være konge da Norge ble ett rike. Det er en lang rekke med Intriger, sex, brodermord, drukkenskap, plyndringer, trolldom og blodige slag. Hva var motivene deres?

– Det handlet om ry og makt. Folket i seg selv var ikke så viktig. De levde et ufattelig traurig, fattig, strevsom og hardt liv, som heldigvis den gang ikke varte så lenge. Kongerekka handler om den øverste prosenten, eller mer riktig den halve ene prosenten, siden kvinnfolka ikke hadde noe å si. Det var lite respekt for feminine verdier. De kvinnfolka som nevnes var kranglevorne og hevngjerrige drittkjerringer.

Jeg har hørt på flere episoder av podkasten «Kongerekka», og er mer eller mindre sjokkert og forferdet over livet de levde. Det virker som de barbarer og mordere alle mann? Og kvinnene var vel heller ikke noe bedre?

Kvinnene hadde ingen formell makt i denne tiden. De hadde makt i den forstand, at de kunne påvirke en bror, en far, en sønn, svigersønn eller ektemann eller mann. Egging var virkemiddelet man ofte brukte, hvor man hisser opp. Jeg er sjarmert av Gunhild Kongemor, gift med Eirik Blodøks, og var svigerdatter til Harald Hårfagre og som tok livet av konge nummer tre. Hun var først en enkel brikke på sjakkbrettet, men endte opp med å bli dronning.

Kongemakten går gjerne i arv, men det er vel ikke slik at hele konge rekka fram til i dag er i slekt på en eller annen måte?

Lars Roar Langslet skrev i biografien om Olav den hellige, at det norske kongehuset er i slekt gjennom Olav den helliges datter Ulvhild, som ble giftet bort med en tysk prins. Men fagkonsulenten min sier at det er sludder og pølsevev. Jeg traff en person i helgen som sa at hun stammer fra Harald Hårfagre. Ifølge sagaen så fikk han 20 sønner og et ukjent antall døtre, som igjen fikk et antall sønner og døtre, som igjen fikk en antall sønner og døtre, som igjen.....Så de fleste av oss er vel i posisjon til å si at vi stammer fra Harald Hårfagre.

Saken fortsetter under videoen

Vi kan kanskje være glad for at dagens konge ikke har arvet genene til sine forfedre?

– Det høres fornuftig ut ja.

Fantes det ingen konger som bare var snill og grei og ville landet det beste?

– Her er det to jeg særlig vil trekke fram. Den første er Eirik Jarl. Det er han vi burde hatt statue av på torget i Trondheim, og ikke Olav Tryggvason. Eirik Jarl var konge i 15 år, og var den som avskaffet holmgang, og jagde berserken ut av landet. Men som alltid, når det gjelder ettermæle, det handler mye opp pr-apparatet bak. Den andre var Olav Kyrre, som bare har fått to og en halv side i Snorre, enda han var konge i 20 år. Han invaderte aldri noen, bygde kirker, og var brevvenn med Paven. Men han var en kjedelig pingle. Var man en villstyring, og dro rundt og drepte og plyndret, var man en helt.

Are Sende Osen.

Hvordan tror du det ville vært i Norge om Harald Hårfagre var Norges konge i dag?

– Da hadde vi levd under et voldelig militært diktatur. Det ville vært et samfunn hvor den sterkestes rett rådet, og et samfunn med blodhevn og vendetta.

Hvem er din favorittkonge?

– Jeg liker godt Eirik Jarl, som nesten ingen har hørt om. Han var en kul konge, selv om han drepte sin første mann som 11-åring.

Nok om konger. Vi har noen faste spørsmål også. Hva gjør deg lykkelig?

En god ost. Jeg er svak for engelsk cheddar, men også små lokale norske oster. Spesielt Munkeby ost, som lages i Levanger. Jeg aner ikke hva ikke hva de gjør, og vil ikke vite det heller. Men jeg håper de fortsetter med det.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var Morgan Kane. Jeg har lest alle bøkene til Kjell Hallbing. Noen av bøkene hans er riktig bra, mens i andre har det gått litt fort i svingene.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å se de positive i folk som irritere meg. At jeg var litt rausere med folk jeg synes er teite.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da bryr jeg meg ikke om hvor mye har på kontoen, og drar kortet med glede og fornøyelighet.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Ja, det er det. Men det blir ikke så ofte. Jeg synes at nazister som får opptre i våre gater er skammelig, og at en AUF-politiker blir slått ned utenfor Samfundet i Trondheim, og ikke blir arrestert er sinnssykt. Og menn som skal bestemme over kvinners kropp er også sinnssykt. Og jeg gleder meg til å se KrF og Venstre under sperregrensen ved valget.

Er det noe du angrer på?

Ja, men det er ikke mye, men å angre seg er ikke noen positiv kraft. Det blir ikke bedre. Anger en tung sekk, som det er like greit å sette fra seg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Folk sier så mye rart om det. Jesus, men han hadde vel trylla heisen til å virke igjen. En heismontør kanskje. Da kunne jeg spurt ham hvorfor han ikke har gjort jobben sin. Eller kanskje en omreisende osteselger. Da kunne vi smakt på det han har i kofferten sin. Jeg har hørt at for å holde «mannen med ljåen» og slippe å høre pusten hans bak seg, må man gå med en fart på minst seks kilometer i timen. Så jeg går mest mulig, og unngår heis.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Tom Vestreng

Tom Vestreng

Journalist