Navn i nyhetene

Velferdsprofitør. Og stolt av det.

Karl Kristian Indreeide kommer fra venstresida, men driver privat omsorgsselskap. Nå har han skrivi bok for å forklare hvorfor for sine gamle venner.

HVEM: Karl Kristian Indreeide

HVA: Eier og driver Hava Omsorg, et privat selskap i omsorgsbransjen.

HVORFOR: Har skrevet boka «En velferdsprofitørs bekjennelser» sammen med Gudmund Skjeldal.

Yo, du er altså en … velferdsprofitør?

– Ja, haha. Det er jo det man kaller det, da. Det er fascinerende hvordan man unngår å bruke sånne begreper om ting folk på venstresida pleier å bli rik på. Kulturprofitør, liksom? Hvis jeg i stedet hadde skrevet en bok om hva som burde gjøres og den boka ble en bestselger. Da kunne jeg blitt en stor helt på venstresida.

Joa, men det er kanskje to forskjellige …

– Eller jeg kunne blitt rik på antikapitalistisk rap!

Bra plan!

– Boka er vel mer et forsøk på å rote til ting, enn å klare opp i dem. Jeg har alltid sett på meg som en del av venstresida og til og med drivi valgkamp for Rød Valgallianse. Jeg var nummer to på den lokale RV-lista, og hun som var nummer én var styrer i en institusjon for autister. Og så sjanghaia hun meg inn der. Hadde det ikke vært for Rød Valgallianse hadde jeg ikke vært velferdsprofitør nå. Haha!

Er det litt flaut i festlige lag med gamle venner?

– Jo, folk spør sånn «Hva holder du med for tida, da?» Og så må jeg svare da. «Ja … jeg er sånn velferdsprofitør». Så på en måte er boka en bekjennelse. Det er ikke så enkelt som dere tror, dette. Det er ikke så lett å kategorisere verden. Nå er jeg i en posisjon til å endre mye av det som er feil med omsorgen. I praksis. Og da er jeg automatisk en skurk.

Er du … rik?

– Jeg får vel penger inn på kontoen som er, si dobbelt så mye som mange andre som jobber i min bedrift. Jeg er verken gjeldfri eller har privatfly. Jeg er ikke i nærheten av Jonas Gahr Støre, men han er jo en arving, så da er det liksom skikkelig.

Sant, men tilbake til velferdsprofitt!

– Ja! Den gruppa jeg har jobba mest med, personer med utviklingshemminger, diagnose på autismespekteret eller atferdsvansker, det er folk som har mye rettigheter. Men det som kommer ut av tjenester, det lever ikke opp til verken ressursbruken eller rettighetene. Og hvis jeg skal forandre det, så må jeg ha full kontroll. I et aksjeselskap.

Hvorfor gjør du ikke som andre velferdsprofitører? Bare holder kjeft og tjener deg rik?

– Ja, og bare sitte der med sugerøret i statskassa, liksom?

Noe sånt!

– Det er en sånn idé om at enten så kan pengene gå til omsorg og de ansatte, eller så kan du ta ut de pengene som profitt. Men hvis det er sånn, hvorfor gjør vi ikke det på alle områder? Hvorfor har vi ikke statlige plateselskaper eller bilselgere?

God idé! Men man har vel tatt de beste ideene fra sosialismen og de beste fra kapitalismen, og så rørt det sammen og fått ut Norge i andre enden? Eller noe sånt?

– Jo, det er jo en fornuftig tankegang. Vi har ikke skrivi en systembok, men et case-studie. Fra min bedrift. Og vi kan gjøre ting som er veldig bra. Som hadde vært umulig å få til innenfor det offentlige.

Men sjøl om du sikkert er både flink og snill, så vil vel kapitalismen først og fremst maksimalisere profitt.

– Er det sånn at med en gang profittmotivet er borte, så er alle andre motiver hederlige? Og er i så fall disse hederlige motivene garantien for gode tjenester? Hvis det eneste man har å innvende mot privat drift er at folk tjener penger på det …

Penger som skulle gå til velferd!

– Ja, det er venstresidefortellinga. Så er høyresidefortellinga at konkurranse driver kvaliteten oppover. Jeg kjøper ingen av de fortellingene med hud og hår. Det er noe som skurrer i praksis. Jeg har faktisk jobba med dette her, i Oslo kommune, på ordentlig. Jeg elska å jobbe der. Men nå er jeg i en posisjon hvor jeg kan forandre ting. Prosjektet vårt er å gjøre ting i praksis, og så snakke om det etterpå.

Det er mye deiligere å snakke om det i en fancy villa med en god sigar, bare!

– Ja, haha. Helt enig. Kanskje ikke sigaren bare. Jeg veit ikke hvor Thomas Piketty og Naomi Klein bor eller hva de røyker. Men det er sikkert ålreit det og.

Vi må over på noen faste spørsmål! Hva misliker du mest ved deg sjøl?

– Du får ikke noe ærlig svar der. Men jeg skulle ønske at jeg var flinkere til å holde kjeft og høre etter.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Klima og biologisk mangfold. Naturvern, i vid forstand. Kanskje kulturvern også. Det siste store jeg gikk i var vel mot invasjonen av Irak, så det begynner å bli en stund sida. Men jeg var i hvert fall på rett side.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En person jeg ikke ante hvem var da heisen ble stående fast, og som hadde gjort et veldig dypt inntrykk på meg da jeg kom ut igjen.

Oj. Det låt dypt.

– Ja, eller veldig overfladisk.

Hold deg oppdatert. Få Dagsavisens daglige nyhetsbrev på e-post.

Mer fra Dagsavisen