Navn i nyhetene

Gaming i norsken

Ti minutter med spilling i norsktimen kan være et viktig læringsverktøy, ifølge professor Njål Foldnes.

Professor i statistikk ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Njål Foldnes

Hvem: Njål Foldnes (50)

Hva: Professor i statistikk ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og prosjektleder for Gameplay.

Hvorfor: Prosjekt av et pedagogisk lesespill for å kartlegge lese- og skrivevansker.

Skolestart er rett rundt hjørnet og dere har satt i gang et prosjekt for å kartlegge lese- og skrivevansker blant barn. Kan du forklare hva prosjektet er?

– Prosjektet har som hovedmål å finne de barna som har fare for å få lesevansker allerede ved skolestart, egentlig allerede før de kan lese. Det vi vet er at hvis man kan identifisere de som har lese- og skrivevansker tidlig, så blir hjelpen de får mye mer effektiv. Vi bruker stordata som virkemiddel, og er de første i verden til å hente ut så store datamengder om hvordan barn bruker et pedagogisk lesespill. Spillet er utviklet for å lære å lese bokstaver og små ord. Vi bruker avanserte algoritmer som vi mennesker ikke helt har kontroll på. Barna spiller, men maskinene kan ikke lære noe før vi tester barna veldig nøye i kartleggingsprøver i 3. klasse. Da vet vi hvem som får lesevansker, og så kryssjekker vi algoritmene med hvordan de spilte spillet. Maskinen må vite hvem som faktisk har lesevansker, så vi må vente ganske lenge. Det er et langsiktig forskningsprosjekt.

Hvordan kartlegger det lese- og skrivevansker?

– Vi loggfører alt vi klarer å loggføre i spillet. Det er for eksempel hvor lang tid de bruker på de ulike delene av spillet, og om de ber om å få spilt av lyder på nytt og hvilke bokstaver de bruker feil. Alt dette blir logget på en server. Det handler om mer enn bare hvor fort man leser, eller hvor mange bokstaver man lærer på en uke. Det å forveksle «p» og «k» kan være uproblematisk, men kanskje «e» og «a» er veldig dumt. Det vet vi ikke. Det er derfor vi trenger såpass mange barn, for å få nok data og se kombinasjoner og mønstrene.

Kan man gjennom spillet få diagnoser som for eksempel dysleksi?

– Prosjektet er begrenset til at vi skal identifisere de som har en stor sjanse til å ikke være en god leser i 3. klasse, slik det er definert av kartleggingsprøven i lesing. Jeg går ikke inn på om det skyldes dysleksi eller andre lesevansker. Jeg vil bare gi lærerne et verktøy som gjør dem ekstra oppmerksomme på barn som kan ha lese- og skrivevansker. Og flytte tiden vekk fra dem som de er bekymret for, men som de kanskje ikke trenger å være bekymret for.

Får barna en score? Kan dette medføre et press til å prestere?

– Spillet vil ikke være en belastning for ungene om de ikke klarer det, og alle klarer 80 prosent av oppgavene. De får gullpenger, det er scoren. Men det bruker man opp på nye klær eller ny frisyre eller noe sånt. Et barn kan ikke se bort på et annet barn og se at hun eller han er flinkere. Alle tjener godt med penger for spillet blir tilpasset til sitt eget individuelle nivå.

Det er jo et lærespill, men tror du barn faktisk syntes det er gøy?

– Vi vet at det er gøy fordi det er mange lærere som bruker det allerede. Barn syntes det er gøy å ta ti minutter som et avbrekk i timen. Hvert barn lager en avatar og som man kan gjøre mer ting med enn å spille lese- og lærespill.

Håper du dette blir en del av læreplanen?

– Nei, jeg vet ikke om læreplanen kan styre sånne ting. Det jeg håper på er at lærere får et «oransje flagg» på disse barna, og at det blir en del av det læresystemet lærere bruker fra før. Dette er innovasjon i offentlig sektor.

Hvordan tror du bekymrede foreldre kommer til å reagere med tanke på mer skjermtid?

– Det vet jeg ikke. I Osloskolen har de iPad uansett, som et integrert læringsverktøy. Det vi ber om er ti minutter hver dag. Selvfølgelig kommer dette i tillegg til all annen skjermbruk. Jeg tror foreldre innser at dette er et læringsspill. Det er ikke sånn at de sitter og ser på YouTube. Det er laget av pedagoger og eksportert til 28 land med fokus på læring. Jeg håper at dette er nok til at de mest bekymrede foreldrene ser at det ikke kan skade med 10 minutter ekstra skjermtid.

Så har vi noen faste spørsmål. Hvem var din barndomshelt?

– Einstein.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det må være blå himmel og havet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Sam Harris. Vet du hvem det er? Du kan google han.

Forskningsprosjektet Gameplay ble først omtalt i Utdanningsnytt.no.