Navn i nyhetene

Så du lysglimtet på himmelen natt til søndag? Astronom anbefaler alle å lete etter meteorittrester

Hva er forskjellen på en meteor og en meteoritt? Hvor ofte treffer meteorer jorden og hvor mye er de verdt? Astronom Vegard Lundby Rekaa forklarer.

Meteoren kom til syne klokka 01:08:47 natt til 25. juli og var synlig i ca. 5 sekund. Bildet under viser ildkula sett fra Oslo idet den er i ferd med å slokne. Foto: Norsk Meteornettverk / NTB

Hvem: Vegard Lundby Rekaa.

Hva: Astronom ved Norsk meteornettverk.

Hvorfor: Meteor observert over Sør-Norge.

Hva skjedde natt til søndag?

– Natt til søndag var det en romstein som kom på kollisjonskurs med jorda. Den har nok sikkert vært det en stund, men siden den er ganske liten i astronomisk målestokk, var det ingen som viste om den. Denne steinen skapte et lys sterkt nok til at folk i en 100 km radius opplevde det lyst som midt på dagen.

Astronom Vegard Lundby Rekaa

Hva var smellet noen av oss hørte?

– Meteoren sprang. Når meteorer treffer atmosfæren så skjer det som skjer med alle sånne steiner som detter ned i atmosfæren. Det blir så varmt til slutt at selve steinen går i oppløsning som en eksplosjon. Da kom det et tredelt blaff på slutten. Det skapte et drønn.

Jeg har lest både om en meteor og en meteoritt fra natt til søndag, hva er forskjellen på meteor og meteoritt?

– En meteoritt er en stein fra verdensrommet som har truffet bakken. En meteor er en stein fra verdensrommet som er på vei ned gjennom atmosfæren som vi ser. Det kan være nøyaktig samme steinen, så det er egentlig ikke noe forskjell. Men når du går på museer og ser på utstillinger så er det ikke noe som heter en meteorutstilling fordi all stein som lander på bakken bli automatisk en meteoritt.

Hva er forskjellen på en meteor og et stjerneskudd?

– Det er ingen forskjell, det er akkurat det samme.

Hva er de laget av og hvor kommer de fra?

– Den er laget av stein eller jern, mest sannsynlig. Den kommer fra solsystemet. Solsystemet vårt er fullt av små og store steinbiter som ikke ble en del av en planet. Vi snakker bare om de åtte planetene, også er det alt smårusket som ligger imellom. Det største området med mest rusk i nærheten av oss heter Asteroidebeltet. Det er et område som ligger utenfor planeten Mars. Vanligvis så kommer sånne romsteiner fra Asteroidebeltet. I det tilfellet her så virker det som at den ikke kommer fra Asteroidebeltet, men fra et område med ganske få steiner. Innenfor vår egen bane.

Hvor ofte blir jorden truffet av meteorer?

– Hvis du spør hvor ofte uavhengig størrelse så skjer det her mange ganger per dag. Det er mikrometeoritter som ikke er store nok til at de lager et lysspor. Det er vanlige stjerneskudd som typisk er veldig små gruspartikler, mange tusener av sånne detter ned hver dag. Det utgjør 30 tonn i døgnet med stein som detter ned. Det er ganske mye. Men de store er sjeldne.

Hvor spesielt er dette tilfellet?

– Dette tilfellet er veldig, veldig spesielt. Størrelsen alene gjør det unikt og spennende fordi det må store meteorer til for at det skal bli en meteoritt. De regner med nå er en meteoritt som man kan finne et sted i Finnemarka. Det betyr det at det ligger en vareprøve av solsystemet slik det var når var jord ble dannet. Denne steinen er antakeligvis 4,6 milliarder år gammel og har vært i dypfryseren, uforandret siden den gang solsystemet ble skapt.

Hvorfor er meteoritter lukrativt? Hvor mye er de verdt, og hvorfor er de verdt mye?

– De er lukrative, blant annet, fordi de er så sjeldne. Men de er også attraktive for samling og for forskere. En drøy parallell er diamanter. Når det er få, og de er flotte i tillegg, så blir etterspørselen stor og markedsprisen høy. Finner man en liten steinmeteoritt så trenger ikke den koste mer enn noen hundrelapper. Men det har skjedd at man har funnet karbonrike meteoritter som har en helt spesiell betydning både for samlerne og forskerne. De har en tendens til å ha en ganske høy kilopris.

I dette tilfellet, er det snakk om én stein eller flere små?

– Det vi har sett og hørt var én stein, på 100 kilo eller mer. Men den har nå vært gjennom en ekstrem trykk- og varmebelastning. Det har fått den til å gå i oppløsning. Det ligger rester av en regnskur av stein i Finnemarka nå. Vi har ingen forventning om hvor store de steinene er. Mye har nok gått i oppløsning og fordampet.

Er det farlig? Hvor sannsynlig er det å få de hodet?

– Steinen er ikke farlig å ta på. Til syvende og sist så er det stein. Og med tanke på å bli truffet, så er vi så små i forhold til arealet meteoritter har å treffe at det skjer i praksis aldri. Men det er én dame i moderne historie som har blitt truffet av en meteoritt. Hun lå på sofaen sin. Steinen hadde gått gjennom hustaket hennes og så fikk hun den på magen. Hun klarte seg helt fint. Hvis man får den rett i hodet er nok det både farlig og vondt, men det er så liten sjanse for at det skjer.

Hvem er på jakt etter denne meteoritten?

– Det er noen som er på jakt allerede, og vi oppfordrer alle som har anledning og lyst til å lete om å gjøre det. Nå har vi ikke klart å si hvor den er helt presist, det er et mulig søkeområde på noen kilometer. Man leter etter små svarte stein som ikke nødvendigvis har laget noe merke i bakken. Så det er små svarte stein som ligger mellom lyng og mose. Så vi venter, og vil nok arrangere et søk så fort vi har mer presise mål.

Hva gjør man om man finner den?

– Det aller beste er om man ringer til oss i Norsk meteornettverk eller om man ringer til Naturhistorisk Museum i Oslo. En geolog med litt kompetanse for romstein vil kunne vurdere om dette er en meteoritt eller ikke. Dette blir en del av norsk vitenskapshistorie. Uansett hvem som forblir eieren av steinen, så er det ekstremt verdifullt for et forskningssenter å få kategorisert og analysert steinen.

Nå til de faste spørsmålene, hvem var din barndomshelt?

– Oi, det var vanskelig å svare på, der satt du meg skikkelig fast. Øystein Sunde er en bra start.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Å ja, ja kanskje jeg skal si Øystein Sunde til den og, det hadde vært veldig hyggelig.