Navn i nyhetene

Hun leder minnesmarkeringen 22. juli: –Det kan være vanskelig å finne de riktige ordene

I år er det 10 år siden terrorangrepet 22. juli og Rima Iraki skal lede minnesmarkeringen på NRK.

Hvem: Rima Iraki

Hva: Journalist og programleder i NRK

Hvorfor: Minnesmarkeringen for 22. juli

22. juli er en dato som betyr mye for mange, og i år leder du minnesmarkeringen som vises på NRK. Hvordan forbereder du deg til å lede en så stor sending?

–Jeg har snakket med folk. Jeg har snakket med ofre og pårørende om blant annet hvordan de har det nå, og hva som er viktig for dem å formidle 10 år etter terrorangrepene. I redaksjonen har vi snakket mye om hva vi ønsker å formidle, og ikke minst språk: hvilke ord vi skal bruke for å få frem budskapet på best mulig vis. Selv om jeg er programleder, så er vi et team av flere dyktige mennesker som er med på å lage denne minnemarkeringen. Også har jeg selvsagt lest masse om 22. juli - den siste tiden har det kommet flere bøker om terrorangrepene, og i mediene har det vært fyldig dekning om temaet.

Minnesmarkeringen vil bli viktig for mange, og det er også vanskelig for mange. Er du redd for å si noe feil?

–Det kan være vanskelig å finne de riktige ordene, og treffe den rette tonen i en slik anledning. Denne minnemarkeringen skal være for hele landet. Samtidig har ofrene, de pårørende og de etterlatte alle sin egen historie, og sin egen sorg. Det har jeg tenkt mye på.

Hva håper du at folk kan få ut av en sånn felles markering?

–Jeg håper at flest mulig skal føle seg inkludert, og at markeringen skal skape en fellesskapsfølelse. Slike felles markeringer er også viktige påminnelser om det som har skjedd. For at historien ikke skal gjenta seg, må vi minnes ofrene, vi må snakke om terrorangrepene, om hvordan de rammet enkeltmennesker og Norge, og ikke minst hva vi har lært ti år etter.

Dette er jo markeringen av et nasjonalt traume, tror du minnesmarkeringen med artister og liknende også kan vekke positive følelser hos folk?

–22. juli er en tøff dag for mange mennesker, og vi vet at en stor del av ofrene og de pårørende fortsatt har det tøft. 10 år har ikke nødvendigvis leget sårene. Traumer og sorg preger fortsatt hverdagen til mange. Jeg håper og tror at kunstneriske innslagene kan bidra til å sette ord på det mange føler på. Noe av det kan også gi folk et glimt av håp.

Også har vi et av våre faste spørsmål: Hvem var din barndomshelt?

–Pippi. Jeg synes hun var veldig kul fordi hun ikke brydde seg om hva andre mente om henne. Hun gjorde det hun mente var rett for henne, samtidig som hun viste omtanke for folk rundt seg.