Stukket av mygg? Dette bør du gjøre

Hvem: Mari Steinert

Hva: Seksjonsleder for skadedyrkontroll i Folkehelsedirektoratet (FHI).

Hvorfor: Myggsesongen er godt i gang.

Er det mer mygg i år enn vanlig?

– I år er det nok ikke noe mer mygg enn vanlig. Vi har nesten lik myggtetthet hvert år, men det kommer mest an på været om vi opplever at det er mer mygg.

Er det andre grunner enn været som gjør at det kan være mer mygg et år enn andre?

– Det kan selvfølgelig være økologiske grunner til at myggpopulasjoner blir større enkelte år enn andre. Det kan være lokale forskjeller, for eksempel på grunn av tilgang på vann, der hvor myggen formerer seg. Flommygg er avhengig av pytter som ligger igjen etter at flomvannet har gått ut over elven på våren. Når vannet trekker seg tilbake, legger de seg fine små dammer og pytter, som er perfekte for myggen å utvikle larvene sine. Hvis det er fortsatt fuktig og mye regn om sommeren, vil ikke disse dammene tørke, og flere mygg får muligheten til å klekke. Det samme gjelder temperatur. Man kan oppleve at mye mygg klekker på samme tid når det er varmere temperaturer.

[ Immunolog mener korona kan bli som en barnesykdom ]

Vet du om det er noen områder i Norge med disse forholdene, som gjør at det er mer mygg der?

– Ved elvemunningene får man deltaområder med strandenger og grunne dammer der man finner mer mygg. Nordre Øyeren, Lågendelta, rundt Tyrifjorden og langs Glomma har gode forhold for flommyggene.

Noen blir mer stukket av mygg enn andre. Hva er det hos dem som tiltrekker mygg?

– Det er gjort en del forskning på dette, men man har ikke kommet til hva som gjør at noen kan bli stukket mer av mygg enn andre. Hovedfaktorer mygg går etter er CO2: de navigerer seg frem til oss ved hjelp av at vi puster CO2 ut i luften. I tillegg er det kroppslukter som vi skiller ut. Melkesyre, som vi skiller ut i svetten vår for eksempel, hjelper dem å finne oss. Myggen går også etter varme. Det er også forskjell i hvor mye varme eller CO2 hver enkelt person skiller ut, da kan myggen gå for noen ovenfor andre. Det er også forskning som peker på at kroppslukten myggen tiltrekkes av er relatert til genene våre, men det er foreløpig ikke identifiser hvilke. I tillegg kan ulike bakteriesammensetninger på huden gjøre at myggen helst ikke vil sette seg på en person fremfor en annen.

– Det går an å bli mer tolerant for myggstikk over tid. Derfor vil noen ofte reagere mer på myggstikk, selv om de blir bitt like mye som en annen som ikke legger merke til det. Det er fordi vi reagerer ulikt på myggen sitt spytt. Overtid kan man utvikler en slags immunitet for det myggen skiller ut. Men det er mange arter som kan stikke oss. Myggene har ulike sammensetninger av stoff i spyttet sitt, så hvis du blir stukket av en art du ikke er vant til, kan du reagere mer.

[ Kan man spise karpe med herpes? ]

Hva hjelper mot mygg?

– For å beskytte seg mot mygg, er det absolutt viktigst å dekke seg til med klær. Gjerne lyse klær, og klær med tykke stoff som myggen ikke klarer å bite gjennom. Der hvor man ikke klarer å dekke seg til, er det best effekt å bruke myggmidler rett på huden, men da etter anvisning. I spesielt utsatte områder med mye mygg er det en del som tyr til myggfangere. Andre ting man kan bruke er myggspiral og elektriske myggjagere som skiller ut gasser, men det er ikke så sunt for oss å puste inn. Myggnetting og tetting for vinduer er også viktig.

Saken fortsetter under videoen

Er det noen kjerringråd mot mygg som fungerer?

– Det finnes en del kjerringråd som å spise hvitløk eller B-vitaminer, men det har ikke noen dokumentert effekt. Bålrøyk, eller å tenne på kaffegrut som en slags røkelse, vil ha noe effekt. Røyken forvirrer myggen, som navigerer med lukten sin. Men hvis det er vind, vil jo røyken bare blåse vekk.

Hva er myggens funksjon?

– Myggen har en viktig økologisk betydning, som mat for andre dyr, både som larve i vann og som voksen.

Over til faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Det er å få være ute i naturen, og være sammen med venner og familie.

[ Kan man spise glassmanet? ]

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drikker jeg vin og er oppe sent.

Hvem var din barndomshelt?

– Det må være faren min, Trygve Steinert, som lærte meg alt om insekter og som sa at jeg burde satse på det for det er det nesten ingen jenter som gjør.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– For bevaring av natur, for homofiles rettigheter og likestilling.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må være med David Attenborough. Han er en legende!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen