Navn i nyhetene

–Fader, at jeg ikke tok mer ferie før jeg tok denne jobben!

NAVN I NYHETENE: Denne uka ble Sirin Hellvin Stav plutselig ny miljøbyråd i Oslo.

HVEM: Sirin Hellvin Stav

HVA: Byråd for miljø og samferdsel i Oslo

HVORFOR: Fikk jobben denne uka, etter at hennes forgjenger, Lan Marie Nguyen Berg, gikk av etter mistillit.

Litt av en uke, eller?

Ja, rimelig intents. Det har gått i ett kjør, fra forrige uke med tumulter og ny uke med nye oppgaver. Det er jo en spesiell situasjon å ta over roret i.

Litt som en reservekeeper i fotball, liksom. Som sitter på benken i årevis og i all hemmelighet håper på at førstekeeperen brekker beinet, og så plutselig må ta over midt i en kamp?

– Jeg vil ikke si at jeg håpet at dette skulle skje Lan, nei.

Det sier faktisk alle reservekeeperne også.

– Haha, jeg har jo jobbet veldig lenge sammen med Lan, og hadde det veldig komfortabelt med det. Men ja, det er kanskje litt sånn. Jeg ble kasta veldig fort inn i det.

Hvordan var prosessen? Har du vært i jobbintervjuer og greier?

– Jeg veit ikke om jeg skal si så mye om den interne prosessen. Men Einar Wilhelmsen (finansbyråden) har gjort et arbeid, fått innspill fra folk i partiet og laget en innstilling. Så har bystyregruppa valgt meg, og Raymond har tatt den endelige avgjørelsen. Vi er et grønt parti og veldig opptatt av grasrot og demokrati.

På TV skal alltid folk som får sånne jobber gjennom en tung vetting-prosess. Hvor advokater graver i bakgrunnen din og sjekker hvor mye galt du har gjort i ungdommen, hvor mye du har lenka deg fast i. Var det sånn?

– Nei, det er jo noen sånne prosesser man skal gjennom, for å klareres i jobben. Men det er bare noen standardspørsmål.

Ingen du sleit med?

– Nei, jeg kom meg gjennom det.

Har du egentlig lenka deg fast i mye greier?

– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg har jo vært politisk engasjert siden tidlig i tenårene, men det har ikke vært så mye sivil ulydighet.

Hva har det vært, da? Ditt politiske engasjement?

– Det har vært mye ungdomsråd og Ungdommens bystyre og sånt. Jeg kom inn i De grønne da jeg var 25 år, under studiene. Der har nok jeg og Lan litt ulik inngang. Mens hun er klimaaktivist er min bakgrunn innen byplanlegging. Jeg gikk inn i politikken for en mer rettferdig fordeling av plass i byen og sånt.

Så du blir ikke en ... øhh ... Lan B?

– Haha. Jeg blir en Sirin, håper jeg. En Sirin A!

Sorry, jeg greide ikke å la være.

– Ahh, har du tenkt til å gjøre det der til overskrift, nå?

Neida. Nå litt om politikk: Finnes det en grunnleggende konflikt mellom miljø og kapitalisme?

– Tja, det finnes en grunnleggende konflikt mellom overforbruk og miljø. Men kapitalismen er jo regulert, og jeg mener det er viktig med regulering. Flere på venstresida vil kanskje si at man ikke kan kombinere kapitalistiske systemer med miljø, men problemet er jo hva som er alternativet. Egentlig har vi gode forutsetninger for å ha god miljøpolitikk i Norge. Men så er vi jo oljedopa.

Hva med dyr i fangenskap. Bør vi ha det?

– Nei. Helst bør dyr være i det fri.

Ingen?

– Dyr bør helst leve på egne premisser og ha egenverdi. Å få leve ut sine artstypiske egenskaper. Men jeg har en samboer med hund. Det er jo også et dyr som på et vis lever i fangenskap, men jeg vil jo likevel si den lever et godt liv. Så jeg er ikke helt kategorisk. Personlig ville jeg vel foretrekke å ha omplasserte dyr. Men det er jo ikke svart-hvitt.

Hvis du måtte stemme på et annet parti enn MDG. Og SV er juks. Hvilket ville du velge?

– Hm. Nei, si det. Jeg er sannelig ikke sikker. Jeg vet oppriktig ikke helt hva jeg synes er verst. Eller best. Rødt har endret kultur litt, og fått enda dårligere miljøpolitikk. Venstre, hvem er det, liksom? De er i lomma på Høyre, men det er jo noen sider med Venstre jeg ville likt bedre. På et vis er jo Ap også et alternativ. Mange mener jo at man kan endre sånne store mastodontpartier fra innsiden. Men jeg mener man gjør det best fra utsiden.

Nå, noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– The death and life of greaty american cities. Av Jane Jacobs. Den handler om hvordan massebilismen har tatt livet av bylivet i store amerikanske byer. Det har gjort at jeg har blitt interessert i byutvikling, både som miljøpolitiker og fagperson.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er ikke så god til å koble av og legge fra meg telefonen.

Du får ikke til å nyte øyeblikket når telefonen rister i veska?

– Joooo, men det klør veldig i fingrene. Politikk er jo en livsstil, og ikke så lett å koble av klokken fire. Sosiale medier gjør jo at man blir litt hekta, men også i kombinasjon med jobben. Sånne som deg forventer at jeg svarer på ting klokka ti på en fredag, liksom.

Er det noe du angrer på?

– Akkurat nå tenker jeg at ... fader, at jeg ikke tok mer ferie før jeg tok denne jobben!

Men noen politiske ting, da?

– Nei, jeg kommer ikke på noe. Tenker du sånn, noen ting som har gjort at vi ikke har fått brakvalg, liksom?

Gjerne det!

– Det tar jo litt tid, da. Å få kommentatorer til å slutte å skrive at vi er et sånt evneveikt ensaksparti. Haha.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nevøene mine i Bergen, som jeg ikke har sett på evigheter. De er to og fem år, og vi kunne hatt en god og lang prat om meningen med livet.