Navn i nyhetene

Bystyrets grand old man fyller 85

Tirsdag fyller bystyret eldste medlem, Hermann Kopp hele 85 år. Men han har ingen planer om å gi seg, og vurderer en periode til.

Hvem: Hermann Kopp (85).

Hva: Tidligere rektor ved Norges Markedshøgskole og leder av bystyrets byutviklingsutvalg.

Hvorfor: Blir 85 år tirsdag 27. april


Gratulerer med stor dag. 85 år. Hvordan skal den feires i disse koronatider?

– Det blir med sønn og svigerdatter, to barnebarn og kjæresten. Kan ikke bli noe mer i disse dager. Men vi håper å kunne feire en felles 200 årsdag senere i år når muligheten er der. Min sønn fyller 40 og min ekskone 75 år, i tillegg til mine 85.

– Du har vært aktiv Høyre-politiker siden lenge før mange av dine kolleger i bystyret var født. Hva er det som driver deg?

– For det første er jeg privilegert som kan jobbe med dette fortsatt, noe jeg synes er spennende og utfordrende. Samtidig så føler jeg at det er for få eldre i politikken. Derfor vil jeg holde på så lenge jeg kan. Det som kanskje er det mest oppsiktsvekkende er at jeg for første gang i mitt liv er heltidspolitiker. Jeg har fulle dager som leder av byutviklingsutvalget. Den hadde ikke jeg, eller noen andre sett komme. Byutvikling ligger nær mitt hjerte, og jeg har jobbet mye med det i alle år. Men min viktigste rolle er ombudsrollen, hvor vi hjelper små og store. Uansett hvor liten saken er for oss politikere, så stor for den det gjelder. Så når jeg er med og hjelper noen i en «fillesak», hvor byråkratiet har sagt nei, så er det stort for meg

– Du har hatt mange forskjellige verv i Høyre og er i din åttende perioden i Oslo bystyre (1971-83, tjue års pause, så fra 2003 til i dag). Hvilke politikere har gjort mest inntrykk på deg i alle disse årene?

I Oslo-politikken var tidligere Høyreordfører Albert Nordengen unik på mange måter. Hans væremåte og humør. Han var ikke alltid like godt forberedt, men han var en gladgutt. Og selvfølgelig Høyre-ordfører Rolf Stranger. Han var en opplevelse. Av opposisjonspolitikere har jeg alltid satt pris på Rune Gerhardsen (Ap). Hans nyttårstaler til bystyret var oppsiktsvekkende gode. Selv om vi var de første til å krangle om en sak, setter jeg også stor pris på Tone Tellevik Dahl (Ap).

– Oslo har utviklet seg som by siden du kom inne i Rådhuset første gang. Hvilken sak er du mest stolt over å ha vært med på å vedta?

Det vi klarte å få til i Bjørvika er noe av det morsomste jeg har vært med på. Vi var i ferd med å tape kampen i bystyret, hvor både Ap og Venstre var imot, men vi greide å overbevise SV. Ap hadde regnet SV som en sikker alliert i denne saken, så at de snudde og ikke fulgte Ap var morsomt. Noe av det viktigste i politikken er å bygge allianser på tvers av det normale. I dag er mitt inntrykk at det viktigste er å få igjennom sin egen sak. Og er det noe jeg må kritisere dagens byråd for, er at jeg føler at Ap har abdisert i byutviklingen. De lar MDG kjøre alt. Jeg har siden 2013 også kjempet for å revidere småhusplanen, og nå blir det endelig noe av.

Det vi klarte å få til i Bjørvika er noe av det morsomste jeg har vært med på.

—  Hermann Kopp (H)

– Du er mest kjent som politiker og rektor og NMH. Men du har også en fortid som dommer og fotballspiller?

– Jeg har dømt i 50 år, og har dømt mange kamper i 1. divisjon, og jeg har vel et sted mellom 50 og 100 kamper som linjedommer i eliteserien. Det nærmeste jeg kom landskamp som spiller var da jeg møtte landslagssjef George Curtis på Ullevål, i forkant av en landskamp hvor mange hadde meldt forfall. «Hermann, you are just my kind of midtstopper». Men det ble med det. Jeg var også i mange år delegat i Tippeligaen, og satt i Lovkomiteen i Norges Fotballforbund, og jeg har vært leder av Oslo Fotballkrets.

– Om to år er det nytt kommunevalget, Og da tar du en ny periode?

– Jeg vurderer det. Så lenge jeg har det gøy og kan bidra, er jeg med.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– De senere år er det Ken Follets århundretrilogi det mest spennende har lest. Og med bergenser Gunnar Staalesens trilogi om Bergen i det 20 århundre. Ut over det er jeg glad i bøker om statsvitenskap og historie, og har lest mye av Wintson Churchill.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er stort sett lykkelig. Jeg har mange store gleder som er små i utgangspunktet, som barnebarn som sønn og barnebarn. Jeg har det bra, selv om jeg sliter litt med ryggen. Jeg har reist mye i mitt liv, og ville reist enda mer om det var mulig. Som en svoger så treffende sa det. «Hermann, du er født med en flykropp rundt deg».

– Hvem var din barndomshelt?

– Det var nok forskjellige fotballspillere på Brann. Ikke minst Gunnar Seim, som spilte på midtbanen.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er nok litt for glad i god mat. Jeg burde nok ha gått ned 20 kilo.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da koser jeg med gode venner, og spiser og drikker godt. Er det noen som kan lage en whisky sour, blir jeg veldig lykkelig. Da jeg bodde i USA kunne restauranter som lagde en god whisky sour regne med å få meg tilbake som gjest.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Jeg gikk sammen med Ellen Horn i demonstrasjonstog for Munchmuseet i sin tid. Da gikk vi fra Rådhuset og ned til operaen. Og jeg gikk i tog på Røa, mot at Forsvarsdepartementet sviktet oss når de lovet å bygge en kunstgressbane i forbindelse med byggingen av den amerikanske ambassade. De leverte en sjuerbane, og ikke en full-size fotballbane.

– Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer kanskje på to ting. Det ene er at jeg aldri tok en doktorgrad. Og at jeg ikke jobbet noen år i store amerikanske selskaper, som jeg hadde muligheten til. Men hadde jeg gjort det, hadde nok livet vært veldig annerledes enn det ble.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Winston Churchill. Han var en fantastisk fyr på alle måter, og har nok vært politisk forbilde, selv om også hadde sine sider.