Navn i nyhetene

Hvis folk ikke hadde streika tror Isak vi hadde hatt et mye dårligere samfunn

NAVN I NYHETENE: Isak Lekve har skrivi en hyllest-bok til streiking. Men han har aldri streika.

Isak Lekve, forfatter av pamfletten «Streik – eller hemmeligheten bak den norske modellen».

HVEM: Isak Lekve (36)

HVA: Sosiolog og ansatt i De Facto.

HVORFOR: Har skrevet en liten bok om streik, med undertittel «eller hemmeligheten bak den norske modellen».

Yo! Det er vår! Den vakre årstida med blåveis, krokus og streikevester overalt!

– Det stemmer. Det er også den årstiden hvor Brann er innenfor rekkevidde av seriegull. Før sesongen starter.

Ahh, stemmer, vi har en bergenser på tråden.

– Ja, da! Men jeg synes det er veldig fint med streikevester, altså. Jeg blir lykkelig av å se at folk stiller krav og forsøker å bedre vilkårene for seg selv og andre. Hvis folk ikke hadde gjort det, tror jeg vi hadde hatt et mye dårligere samfunn.

Hva er din favorittstreik?

– Den var på Sotra, i Norse Production, for et par år siden. Det er en fiskeforedlingsbedrift, hvor de ansatte krevde tariffavtale. Arbeidsgiver sa nei, men alle er jo for tariffavtaler, så streiken fikk mye sympati. De streikende var i stor grad folk som var flydd inn fra Polen, og de møtte sterk motstand. Likevel greide de å vinne.

Hurra!

– Det var veldig kult. Men etterpå slo arbeidsgiver selskapet konkurs. Og de unnlot å ansatte de som var involverte i det nye selskapet. Så ble de dømt, men slo seg konkurs igjen. Det endte galt, og sier mye om hvor vi er på vei i det norske arbeidslivet. Det var en streik som ga mye innsikt.

Så det var en trist streik?

– Ja. Det var en kjempegod sak helt til den ble snudd fullstendig på hodet. En berg- og dalbane av følelser.

Hva prøver du å få til med denne boka?

– Det jeg prøver å gjøre er å snu fortellingen om streik. Alt som skrives om streik er så negativt. Det står i avisene hver gang: «Slik rammer streiken deg». Egentlig mener jeg de burde skrive «Slikt tjener streiken deg». For uten streiken hadde vi ikke hatt de rettighetene arbeidstakere i Norge har. Streik er helt essensielt for å forstå den norske modellen og velferdsstaten.

Har du streika sjøl?

– Nei! Og det er typisk, at sånne kontorrotter som meg og deg sitter og skriver om alt som er bra og dårlig med samfunnet, men aldri har vært utenfor elfensbenstårnet. Jeg har besøkt mange, da.

Er streik alltid bra?

– Nei. Men det at streik finnes er utrolig viktig. Det er ofte lurt med streik. Og jeg tror det er lurt litt oftere enn det vi blir ledet til å tro. Men den saken på Sotra endte jo som en grusom streik for de som streiket. De ble spredt for alle vinder.

Tror du det blir storstreik i år?

– Jeg tror faktisk ikke det, på grunn av koronasituasjonen. Alle ønsker å fremstå veldig konstruktive og ansvarlige. Men det kan tenkes jeg tar feil.

Hvem står først i køen nå, da?

– De som har stått i det, nå siste året, kanskje? Den applausen de har fått er vel et tegn på at de hadde fortjent noe mer også.

Hva med nye bransjer? Det var jo streik i Foodora for litt sida?

– Ja Foodora streika, og så fikk de en finsk konkurrent, som ikke har tariffavtale. Så jeg vil ikke nødvendigvis si de bør streike, for jeg tror ikke det vil hjelpe. Det spørs om det ikke er lovgivning som trengs der. Men plattformøkonomiselskapene må komme inn i det organiserte arbeidsliv.

Da kan vel folk streike politisk, for lovendring?

– Ja, men det jeg tror man satser på i fagbevegelsen er at det blir regjeringsskiftet, og at en ny regjering vil ordne opp i plattformøkonomien. Hvis de ikke gjør det, da er det kanskje på tide med en streik, ja.

Nå, noen faste spørsmål: Hva misliker du mest med deg selv?

– Aller mest at jeg opplever at jeg ligger bakpå med alt. Det er nok vanlig, og sikkert fordi jeg er fryktelig uorganisert.

Er du uorganisert? Hva faen?

– Nei, altså, jeg er organisert. I NTL. Så ikke sånn uorganisert.

Ahh. Skjønner. Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Det aller viktigste er vel fred. Jeg er mot at Norge skal bomble fattige land. Sånne demonstrasjoner er vel det jeg har gått mest i. Og vi har jo lykkes med å hindre det noen ganger og.

Er det noe du angrer på?

– Jeg var for EU tidlig på nittitallet. Men jeg var veldig ung, da! Kanskje ti år. Jeg prøver å lære av det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kanskje arbeidsministeren? Han virker som en bra fyr. Jeg kunne forklart han litt om hvordan arbeidslivet endrer seg på en måte som er veldig lite gunstig for samfunnet. Og hvis vi ikke ble enige, så kunne vi jo bare blitt stående.

Din egen private lockout?

– Haha, jeg tror vi hadde blitt enige, jeg. Gjennom en god samtale.

Jeg trodde samfunnet endra seg gjennom interessekamp, ikke bare ved å forklare hverandre hvem som har rett?

– Konflikt og samarbeid forutsetter hverandre. Hvis ikke har ikke motparten noen grunn til å lytte. Så jeg kunne kanskje truet med å få heisen til å bli stående? Jo, jeg tror det hadde blitt en bra prat.