Aller helst vil Bård Breivik flytte fylkessteinene til et annet sted, for eksempel Bjørvika. Enn så lenge ligger de fint langs fengelsmuren og det som skal bli Festplassen i Klosterenga.

Nå skjer det endelig noe i Klosterenga

Etter tjue års venting på skulpturparken i Klosterenga, er kunstner Bård Breivik glad for at Oslo kommune omsider nærmer seg en plan for området. Samtidig tikker klokka, og kunstneren bruker egne sparepenger på ny kunst til parken.

– Jeg er 66 år. Jeg har holdt på med dette siden jeg var 46. Helvete heller! Hvor lenge skal de plage en kunstner!

Bård Breivik er irritert. Og har grunn til å være det. Uansett hvordan man regner, og uavhengig av hvilket kommunalt vedtak man regner som startpunkt, er det veldig tydelig at kunstneren har ventet i svært mange år på en endelig, forpliktende tommel opp for skulpturparken han er kunstneren bak. Siden 1999, i hvert fall, eller siden 1993.

Permanent prøve

Samtidig kjenner kunstneren også på en forsiktig optimisme.

– Det skjer noe her nå. Endelig skjer det noe!

Han viser vei inn i skogholtet nederst i parkområdet, like før gressplenene i fengselsparken på Grønland overtar. Der ligger den, den såkalte «Prøvemonteringen». En vannkilde, en mur, og en spiral av steiner på bakken. Den har ligget der hele tida, men ofte halvt dekket av løv og kvister, omgitt av ymse rot, uten vann på.

Nå sildrer endelig vannet. Kunstverket mangler litt plen og grus rundt seg, så ser det ut slik det skal gjøre.

– Det vi gjorde i 1993, var at vi i full fart satte opp en prøvemontering. Sånn for å vise hvordan ting kunne bli. Den skulle stå i kanskje fem år. Men her er den, fremdeles med navnet «Prøvemonteringen». Så snart vi får trykkspylt og plantet litt rundt her, skal det bli riktig så flott, sier Breivik.

Utendørsmidler

Det er kulturetaten i Oslo kommune som har funnet penger til å rehabilitere anlegget.

– Vi har fått økte budsjettrammer øremerket oppgradering av utendørskunst, så da passet det veldig fint å bruke noen av pengene på «Prøvemonteringen», sier direktør for kulturetaten, Hilde Barstad (H).

Kulturetaten har ansvar for kunsten, mens Bydel Gamle Oslo har ansvar for parken.

– Vi følte den hadde stått lenge nok som prøvemontering. Vi ville at det skulle komme på vann igjen, som en berikelse for alle som bruker området, sier Lise Mjøls, avdelingsdirektør for kunst i kulturetaten.

Les også: Munch blir på Tøyen

Hovinbekkens nye løp

Men den største gladnyheten for Bård Breivik og alle som gjennom mange år har kjempet for Klosterenga skulpturpark, er ikke rehabiliteringen av «Prøvemonteringen», men at man på rådhuset endelig nærmer seg en ny reguleringsplan for hele området.

Hovinbekken skal opp i dagen, og renne gjennom skulpturene her på Klosterenga. Den er nå framme ved Hasle, og er del av Gladengen-utbyggingen. Men på Ensjø oppstår det problemer, for den traseen elva fulgte, er bygget igjen og lagt i rør gjennom Jordal. Planen er at den skal dukke opp igjen på Galgeberg, hvor vannet skal renses, og så brukes nedover skulpturanlegget, sier Bård Breivik.

Han peker og viser i terrenget. Mot der han har planlagt en renne, et damanlegg, en hel grotte. Alle med vann i og rundt seg. Ingen av dem realisert. Ennå.

– Problemet er at det har vært for stort. For mange etater involvert. Og hver gang de skifter flagg i brunoster der nede, endrer de retning, sier han.

At det har gått 18 år siden forrige flaggendring fra rødt og blått i Oslo rådhus, sier sitt om hvor lang tid han har ventet.

– Byråkratiet og ansvarsvegringen er så stor hos politikerne at man skulle tro man levde i et slags byråkratisk diktatur.

LES OGSÅ: Dette trenger Tøyen

Åpner østkanten

Bård Breivik har ikke tid til å vente lenger. Dermed, mens han venter på reguleringsplanen, har han startet på noen av skulpturene som fremdeles mangler i Klosterenga-parken.

– Det er et så flott prosjekt at jeg ikke klarer å slippe det. Her kan man forene øst med vest! Lage forbindelse bort til Operaen, Bjørvika, Middelalderparken og Vannspeilet. Og videre oppover, mot Gladengen og Hasle, eller bortover til Kampen park, som er altfor lite kjent nå, og så ned igjen på Tøyen og bort til Botanisk hage. Plutselig hadde man åpnet hele østkanten! Rikinger har ikke peiling på sånt. De har aldri vært her, sier han.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Betaler selv

På Sem i Asker har han startet prosjektet med å montere Grotten som etter planen skal ligge midtveis i parken, mellom «Den flerkulturelle plassen» og «Prøvemonteringen».

– Den skal bli 35 meter lang. 1,60 meter høy på det høyeste, med en benk utenfor hvor man kan kikke inn. Inni skal det være et menasjeri av fremmedkulturelle elementer, og så skal vannet renne over taket. Full guffe når det regner, roligere når det er tørt. Steinen er hentet i Sør-Sverige. Svart diabas, like gammel som kontintentalsprekken, forklarer han.

Alt skjer for kunstnerens egen regning.

– Jeg risikerer mine egne sparepenger. Har ikke tid til å vente lenger, på kommunal tidsregning. Jeg tror at om dette hadde ligget på vestkanten, så hadde ting skjedd mye tidligere, mye raskere. På den andre siden hadde jeg neppe sluppet til med noe så dristig der. Da anlegget kom, var det en radikal tanke å blande inn elementer fra Østen, bruke andre gudebilder, skape bindeledd mellom kulturer. Nå er ideen ganske normal. Et nordisk Alhambra! Det er det vi prøver å få til her. Men folk tenker for smått, generelt. Særlig om kunst. Hver gang det er noe teknisk, er det penger nok. Men kunst skal liksom være gratis. Det er et problem, er det.